Aftenposten presenterte i dag Gøril Mauseths underliv som nasjonens og klodens viktigste sak. Jeg har ikke studert Gøril Mauseth sitt underliv tidligere, så jeg kan ikke avvise muligheten for at det har en viss offentlig interesse. Men før kl. 08.00 på morgenen, halvveis i dagens første kaffekopp, er det begrenset hvor langt nedover på kvinnekroppen jeg klarer å fokusere.
Jeg leste aldri saken om Mauseth, men forlot Aftenposten og fortsatte videre langs min faste morgentrasé på jakt etter nyheter og bekreftelse på at livet, nasjonen og verden vil bestå enda noen timer. Kriminaljournalen VG hadde funnet drapet på den tidligere crikettreneren for Pakistan, Bob Woolmer, verdt et oppslag. Bob ble funnet død på sitt hotellrom i Kingston, Jamaica. Til stor sorg for det det norsk-pakistanske crikettmiljøet naturligvis. I dag skulle det vise seg å være Dagbladet som hadde, oppsiktsvekkende nok, funnet en nyhet som ettermitt skjønn fortjente mer oppmerksomhet enn den aldrende divaens vulva og trenerproblemene i det pakistanske critkettmiljøet: Mobbing av ansatte i Arbeidstilsynet.
Det var den første artikkelen som ble lest i dag, før jeg fortsatte til Dagsavisen. Fritt Ord-eide Dagsavisen kunne fortelle at biskop Kvarme beklaget bråket omkring homsepresten Josefsen. Altså gårsdagens nyheter rikt illustrert. Mitt siste håp blant mine faste norske morgenaviser ble således Dagens næringsliv. I dag kunne den rosa publikasjonen avsløre at forsikringsselskapene tjener veldig godt og at det er du (altså vi) som betaler. Neppe noen som lar seg overraske av den. Under det nyhetsløse, men betryggende besøket hos vestlandstanta Bergens Tidende ble jeg forsikret om at råkjørere flest slipper unna. Lettet fortsatte jeg videre til en nesten-nyhet i Stavanger Aftenblad: En opprørsleder med 900 liv på samvittigheten er kanskje tatt vil fange av amerikanske soldater. Altså foreløpig ubekreftede rykter.
En rask backtracking avslørte på dette tidspunktet at Dagsavisen nå hadde erstattet biskopens beklagelser med at ingen råkjørere var tatt siden oppslaget i Bergens Tidende. Dagbladet hadde erstattet mobbing i Arbeidstilsynet med voldsfilmer fra YouTube, og VG hadde mistet interessen for sin døde crikettrener og erstattet ham med en høyst levende Guantanamo-fange. Aftenposten hadde erstattet divaens underliv med en gammel kidnappingssak og Dagens Næringsliv meldte at Oslo Børs går så det griner.
Omkring kl, 08.30 i dag var det med andre ord grunn til å puste lettet ut, finne fram både livs- og arbeidslyst og med en trygghet om at verden ikke har gått av hengslene. Jeg lot meg dessuten glede ekstra over at LO-ansatte nå får ekstra fridager i forbindelse med påsken, etter påkjenningene under Valla-saken og at Dagbladet straks etterpå kunne fortelle at søkkrike saudiarabiske kvinner kjøper biler – selv om de altså ikke har lov til å kjøre dem. Eller som Dagbladet formulerer det:
I Saudi-Arabias hovedstad Riyhad kan kvinner kjøpe biler de ikke kan kjøre.
Det er naturligvis denne åpenbare inkonsekvens i saudiarabisk politikk som er bakgrunnen for artikkelen. Dersom det også hadde vært forbudt å kjøpe bilene, hadde altså grunnlaget for artikkelens hovedpoeng vært borte og Saudi Arabias radikale likestillingspolitikk vært ukjent for norske lesere.
Moralen i historien?
Dagens nyhetsmessige ørkenvandring blant raske biler, eksponerte underliv, lønnsomme forsikringsselskap, døde crikettrenere, og homofobe biskoper gled sakte over i en mild depresjon over norske medier. Når ikke engang tanta Aftenposten klarer å formidle noe av vesentlighet og verdi, er det på tide å endre praksis. Aftenpostens redaksjonelle omlegging på nett har selvsagt vært synlig lenge, men den har allikevel vært den nettavis som har vært minst useriøs.
Det tar tid å legge om nettvaner, det krever aktive handlinger. Nå erstattes altså Aftenposten som startside i min Firefox med NRK Nyheter som en prøveordning, til tross for NRKs lite leservennlige design og sideoppbygging.
Samtidig starter jeg arbeidet med å bygge opp min Netvibes startside, og fylle den med RSS fra mine foretrukne nyhetskilder i inn- og utland. Jeg må jo erkjenne at overgangen til RSS ikke har vært lett. Men trykket av ikke-nyheter i norske nyhetsmedier er nå så overveldende at man som leser må gjøre noe.
Ingen andre relevante poster.
