Lokalavisa er død. Leve lokaljournalistikken.

by Pål Hivand on tirsdag 10. april 2007 · 8 comments

Mange norske lokalaviser har gamblet på at geografisk nærhet, gamle medievaner og lokalpatriotisme ville være tilstrekkelig i kampen om leserne i lokalsamfunnene. Det er det ikke. All journalistisk nyskapning skjer nå på nett, hvor lokalavisene enten er hjertelig fraværende eller bare motvillig til stede. Derfor vil de store avis- og mediehusene gradvis overta formidlingen av lokale nyheter på nett, slik TV2 Nettavisen forsøker med iBergen og iOslo.

Og det er vel like greit. Vi har strengt tatt ikke bruk for medier som av ulike årsaker ikke ser grunn til å presentere nyhetene der folk ønsker å lese dem.

Mitt favoritteksempel på katastrofal nettstrategi for lokalaviser er min barndoms Sør-Varanger Avis. Avisen har i overkant av 90 prosent husstandsdekning i kommunen, utkommer tre dager i uken og har til dags dato ikke presentert en eneste nyhet på nett. Heller ikke de øvrige mediehusene i Finnmark imponerer med nytenkning eller innovasjon. A-pressens Finnmark Dagblad (Hammerfest) og Finnmarken (Vadsø) publiserer hver 2-3 daglige og gratis artikler på nett. Den resterende del av papiravisene er riktignok til salgs som pdf. Problemet er imidlertid at ingen er interessert i betale for nyheter på nett. Hvorfor A-pressen fremdeles insisterer på to ulike nettsteder, når ingen av dem egentlig bedriver nyhetsformidling på nett, er for meg en gåte. Paradokset blir ikke mindre av at nettstedene grafisk sett ser absolutt helt like ut.

Google News har forlengst vist hvordan man kan bruke innhold produsert av andre og formidle det gjennom egne kanaler. Noen har hevdet at Google med dette stjeler redaksjonelt stoff og bryter åndsverkloven. Andre forholder seg stille i debatten, i visshet om at Googles formidling resulterer i økt antall sidevisninger i opphavsmediet. Og økt trafikk gir økte reklameinntekter. I en slik sammenheng betyr det ingenting om du først ble oppmerksom på VGs artikkel på Google News eller på VGs egen nettside.

De samiske mediene ønsker økning i pressestøtten for å kunne tilby en eller flere dagsaviser på papir med riksdekkende distribusjon. I dag utkommer de samiske papiravisene Áššu, Min Áigi og Ságat to eller tre dager i uken. Men til tross for ønsket om riksdekkende dagsaviser, er det fremdeles ingen av de samiske avisene som presenterer nyheter på nett i noen nevneverdig utstrekning. Áššu har ikke eget nettsted, Min Áigi legger ut tre-fire artikler i uka, mens Ságat kun publiserer sammendrag av noen utvalgte artikler fra papiravisen. Mens øvrige medier, for eksempel NRK Sámi radio, satser stadig hardere på å nå nettbrukerne, ønsker altså de samiske avisene først og fremst å satse på den formidlingsplattformen som har minst potensial.

På det «nye internettet», det såkalte Web 2.0, er det brukeren som er konge. Det er vi bestemmer hvordan vi vil motta innholdet fra produsentene, hvordan det skal presenteres og vi ønsker dessuten å delta i produksjonsprosessen gjennom videoer, artikler, blogger og debatter. Medier og andre innholdsprodusenter på nett som insisterer på å selv bestemme hvordan distribusjon, formidling og presentasjon skal foregå, vil gradvis bli forlatt. Ajax og andre standardiserte formater og programmeringsplattformer gjør nå at brukeren selv ved enkle grep kan lage egne portaler og hente inn det innhold som er interessant. Gradvis skiller innhold og portalene lag, ettersom vi ikke lenger trenger dagbladet.no for å holde oss orientert om det som publiseres av Dagbladet.

Joda vi leser fremdeles lokalaviser, mer enn noen andre folk på kloden. Lokalavisene er de som i minst grad opplever nedgang i papiravisenes opplag. Men det er naivt å tro at dette har noen som helst sammenheng med papiravisen som produkt. Det er de lokale nyhetene vi er interessert i, om naboen, kommunestyret og det lokale idrettslaget. Det samlede opplaget for norske lokalaviser er derfor økonomisk interessant for større mediekonsern.

Derfor vil vi om kort tid se at Dagbladet, VG og andre større riksmedier satser på lokaljournalistikk. På nett. Fordi leserne ønsker lokaljournalistikk, men ikke minst fordi de eksisterende lokalmediene insisterer på å selge oss gamle nyheter gjennom papiravisene. Jeg er derfor lite optimistisk på vegne av Sør-Varanger Avis, når den argeste konkurrenten om de lokale sakene ikke lenger er Finnmarken. Men VG.

Dine synspunkter er velkomne i kommentarfeltet nedenfor, så lenge de holder seg innenfor rammene av bloggens debattregler. Når du kommenterer forutsetter jeg at du har lest og akseptert dem.

Ingen andre relevante poster.

Knut Johannessen/vox

Jeg er vel ikke helt uenig i poengene dine, men vil heller peke på litt av dilemmaet lokalavisene står overfor.

Det er riktig at utviklingen skjer på nettet. Nye muligheter for skreddersøm av stoffet og mer tilpasning for den enkelte leser gir enorme muligheter. Det er imidlertid et stort MEN. Den store lesergruppen til lokalavisene er eldre i årsspennet 60-79 år. Få av disse leser lokalavis på nett.

I tillegg er lokalavis i hovedsak abonnementaviser og er derfor avhengig av denne lesergruppen for å få inntekter. Det er jo også et tankekors at lokalavisene har et langt mer stabile opplagstall i forhold til de store regions og landsdekkende avisene.

En løssalgsavis kan tease leserne med noen nyheter på nett for å øke kjøpeinteressen. Det kan ikke en lokalavis som har solgt abb.

Ved å brenne av store penger på å utvikle et produkt som et mindretall av kjøpere har glede av, er ingen god forretningsmodell. Det tror jeg er en av grunnene til at lokalaviser er tilbakeholdne.

Jeg er muligens ikke noen typisk lokalavisleser, men tror heller ikke jeg er alene. I tillegg til at jeg i oppveksten var avisbud for lokalavisa, har den fulgt meg trofast siden jeg forlot hjembyen (Høljebyen for de som leser Hjorthen) i 1977. Derfor er det en liten høytidsstund når Firdaposten dunker ned i postkassen 3 ganger pr. uke. Da må tabloider og Aftenposten vike. For meg er det ikke nyhetene som teller. De er uansett ikke nyheter når de ankommer meg.

Jeg vil vite hvem som har sluttet å lese avisen (dødsannonser), hvilke kjente som fyller år, har giftet seg på nytt og hvem de eventuelt har fått nye barn med. Det er viktig for å kunne føre litt fornuftig smalltalk når man er på hjemtraktene.

Jeg er riktignok innom nettsidene deres, men uansett hvor bra de blir, vil jeg fortsatt ha papirutgaven. Det er mer et spørsmål om hvor lenge de høye portotakstene gjør at det er lønnsomt.

Lokalavisa lever i beste velgående. Både på papir og nett.
http://voxpopulinor.blogspot.com Knut Johannessen/vox populi

Jeg er vel ikke helt uenig i poengene dine, men vil heller peke på litt av dilemmaet lokalavisene står overfor.

Det er riktig at utviklingen skjer på nettet. Nye muligheter for skreddersøm av stoffet og mer tilpasning for den enkelte leser gir enorme muligheter. Det er imidlertid et stort MEN. Den store lesergruppen til lokalavisene er eldre i årsspennet 60-79 år. Få av disse leser lokalavis på nett.

I tillegg er lokalavis i hovedsak abonnementaviser og er derfor avhengig av denne lesergruppen for å få inntekter. Det er jo også et tankekors at lokalavisene har et langt mer stabile opplagstall i forhold til de store regions og landsdekkende avisene.

En løssalgsavis kan tease leserne med noen nyheter på nett for å øke kjøpeinteressen. Det kan ikke en lokalavis som har solgt abb.

Ved å brenne av store penger på å utvikle et produkt som et mindretall av kjøpere har glede av, er ingen god forretningsmodell. Det tror jeg er en av grunnene til at lokalaviser er tilbakeholdne.

Jeg er muligens ikke noen typisk lokalavisleser, men tror heller ikke jeg er alene. I tillegg til at jeg i oppveksten var avisbud for lokalavisa, har den fulgt meg trofast siden jeg forlot hjembyen (Høljebyen for de som leser Hjorthen) i 1977. Derfor er det en liten høytidsstund når Firdaposten dunker ned i postkassen 3 ganger pr. uke. Da må tabloider og Aftenposten vike. For meg er det ikke nyhetene som teller. De er uansett ikke nyheter når de ankommer meg.

Jeg vil vite hvem som har sluttet å lese avisen (dødsannonser), hvilke kjente som fyller år, har giftet seg på nytt og hvem de eventuelt har fått nye barn med. Det er viktig for å kunne føre litt fornuftig smalltalk når man er på hjemtraktene.

Jeg er riktignok innom nettsidene deres, men uansett hvor bra de blir, vil jeg fortsatt ha papirutgaven. Det er mer et spørsmål om hvor lenge de høye portotakstene gjør at det er lønnsomt.

Lokalavisa lever i beste velgående. Både på papir og nett.
Pål H

Beklager den lange responstiden – her har vært litt tekniske utfordringer.

Jeg deler helt og fullt dine poenger. Noen forutsetninger er jeg imidlertid uenig i.

Først: å etablere en nettpublikasjon i dag er forbundet med oppsiktsvekkende lite kostnader. Serverleie er billig og publiseringsløsningene gratis. Som tidligere lokalavisjournalist vet jeg dessuten at på de såkalte "mellomdagene" – dagene mellom utgivelse, var produksjonen ekstremt lav. Det er med andre ord effektiviseringsgevinster i en del lokalaviser som utmerket godt kan hentes ut i form av artikler og tjenester på nett.

Du har nok rett i lokalavisas typiske leser er et voksent menneske. Nettopp derfor skulle man tro at lokalavisene hadde interesse for å publisere på den plattformen som unge og potensielt nye lesere ferdes på. At både du og jeg foretrekker papirversjonen er fordi vi er vokst opp med papir som medium. Våre barn har et ganske annerledes forhold til slikt.

Igjen: beklager den sendrektige responsen.
Knut Johannessen/vox

Vi er i utgangspunktet ikke uenige. Når jeg mente at "kostnadene" ved å øke nettpublisering, så går ikke det på nettleie og tekniske løsninger. Det går på det faktum at man kannibaliserer sitt eget produkt. Dvs. legger man ut for mye gratisstoff, så synker abb.tallet og inntektene reduseres fordi pressestøtten er avhengig av opplag. Jeg ser at jeg ikke var flink nok til å få frem det budskapet.

For min del har ikke lesningen av lokalavisen på papir så mye å gjøre med vane og at alderen tilsier at jeg er en papirleser.. Jeg leser en haug med andre publikasjoner på skjerm. Det er rammen rundt det. Litt fjollete nostalgi som i hovedsak er relatert til lokalavisen. Det kan ikke skjermen gjenskape.

Når det gjelder unge lesere så blir det en utfordring uansett om man er en lokalavis eller ikke. Her skal mange etablerte medier få kjørt seg. Det forundrer meg at ikke flere redaksjoner knytter til seg ungdom fra ungdomskolenivå og oppover som kan bidra til å utvikle produktet, presentasjonsform og publiseringsløsning. Det koster ikke mye.
Pål H

Nei, det er veldig sant det med ungdom. Det er i alle fall sikkert at medievanene vil endre seg, og i den forbindelse er det slett ikke sikkert at det som i dag er lokalstoff vil være det i framtiden. Selv er jeg blant de som synes det svært lokale blir svært uinteressant. Jeg savner de mindre lokale lokalavisene, som skriver om de viktigste tingene. I en slik setting kan det godt hende at lokalaviser kan vise seg økonomisk interessante i fremtiden – ettersom distribusjon på nett er billig, og dermed er ikke de goegrafiske grensene til dagens lokalaviser nødvendigvis varige.
http://hivand.no Pål H

Beklager den lange responstiden – her har vært litt tekniske utfordringer.

Jeg deler helt og fullt dine poenger. Noen forutsetninger er jeg imidlertid uenig i.

Først: å etablere en nettpublikasjon i dag er forbundet med oppsiktsvekkende lite kostnader. Serverleie er billig og publiseringsløsningene gratis. Som tidligere lokalavisjournalist vet jeg dessuten at på de såkalte «mellomdagene» – dagene mellom utgivelse, var produksjonen ekstremt lav. Det er med andre ord effektiviseringsgevinster i en del lokalaviser som utmerket godt kan hentes ut i form av artikler og tjenester på nett.

Du har nok rett i lokalavisas typiske leser er et voksent menneske. Nettopp derfor skulle man tro at lokalavisene hadde interesse for å publisere på den plattformen som unge og potensielt nye lesere ferdes på. At både du og jeg foretrekker papirversjonen er fordi vi er vokst opp med papir som medium. Våre barn har et ganske annerledes forhold til slikt.

Igjen: beklager den sendrektige responsen.
http://voxpopulinor.blogspot.com Knut Johannessen/vox populi

Vi er i utgangspunktet ikke uenige. Når jeg mente at «kostnadene» ved å øke nettpublisering, så går ikke det på nettleie og tekniske løsninger. Det går på det faktum at man kannibaliserer sitt eget produkt. Dvs. legger man ut for mye gratisstoff, så synker abb.tallet og inntektene reduseres fordi pressestøtten er avhengig av opplag. Jeg ser at jeg ikke var flink nok til å få frem det budskapet.

For min del har ikke lesningen av lokalavisen på papir så mye å gjøre med vane og at alderen tilsier at jeg er en papirleser.. Jeg leser en haug med andre publikasjoner på skjerm. Det er rammen rundt det. Litt fjollete nostalgi som i hovedsak er relatert til lokalavisen. Det kan ikke skjermen gjenskape.

Når det gjelder unge lesere så blir det en utfordring uansett om man er en lokalavis eller ikke. Her skal mange etablerte medier få kjørt seg. Det forundrer meg at ikke flere redaksjoner knytter til seg ungdom fra ungdomskolenivå og oppover som kan bidra til å utvikle produktet, presentasjonsform og publiseringsløsning. Det koster ikke mye.
http://hivand.no Pål H

Nei, det er veldig sant det med ungdom. Det er i alle fall sikkert at medievanene vil endre seg, og i den forbindelse er det slett ikke sikkert at det som i dag er lokalstoff vil være det i framtiden. Selv er jeg blant de som synes det svært lokale blir svært uinteressant. Jeg savner de mindre lokale lokalavisene, som skriver om de viktigste tingene. I en slik setting kan det godt hende at lokalaviser kan vise seg økonomisk interessante i fremtiden – ettersom distribusjon på nett er billig, og dermed er ikke de goegrafiske grensene til dagens lokalaviser nødvendigvis varige.