Etter Nettavisens oppslag «Sendte ungen til stengt barnehage» er det noen og enhver av oss som kan skjelve i buksene. For hvilken gullgruve sitter de ikke på, journalistene, dersom de fikk ungene i tale. Hvilke foreldre kan med hånden på hjertet si at vi ikke har gjort noe som er i grenselandet av uforsvarlighet og dumskap i omgang med egne eller andres barn.
Om «folk jeg kjenner» (nevner ikke navn) ville følgende oppslag kunne formuleres:
Kjørte fra fireåring på bensinstasjon
Faren kjørte videre med pølse og brus fra besinstasjonen. Tilbake alene stod hans fireårige sønn på stasjonen…
Kjørte videre mens seksåring sydde ut av bilvinduet
Faren hadde det så travelt at han ikke hadde tid å stanse da sønnen ble bilsyk. Derfor lot han sønnen spy ut av vinduet mens han kjørte videre…
Lot 9-åring rygge bil ut av grøfta
Faren satte sin 9 år gamle sønn bak rattet da han ikke fikk bilen opp av den løse sanden i veikanten. Foran bilen stod faren og dyttet…
I tillegg kommer alle de ikke fullt så tabloide historiene om de gangene jeg selv har vekket barna på helgedager, helligdager og nattestid for å kjøre dem på skole og barnehage. Ikke bare en gang har jeg ankommet barnehager og skoler bare for å konstatere at de er stengt.
De fleste av oss gjør så godt vi kan. Ofte er det dessverre ikke godt nok. Men om alle slike hendelser skulle publiseres i tabloide typer i pressen, så ville avisene være fulle av dem.
Ingen andre relevante poster.
