Arbeiderpartiet var i oppsisjon til Norske Samers Riksforbund fra Sametinget ble etablert i 1989 til høsten 2007. 18 år burde for de fleste være tilstrekkelig tid på å utforme egen politikk på ulike samepolitiske områder. Men noen ting tar åpenbart lengre tid. For noen.
Mange av oss husker fremdeles de verbale gladiator-kampene mellom Aps Steinar Pedersen og tidligere sametingspresident Ole-Henrik Magga i Sametingets ungdomstid på 1990-tallet. Verken Pedersen og Magga lot en eneste anledning gå fra seg, dersom de øynet en mulighet for å sette sin politiske motstander i retorisk forlegenhet. Ved et tilfelle gikk Aps representanter til et så hardt angrep på NSRs politikk, at NSR-representant Birger Nymo fra valgkrets Sør-Norge gikk på talerstolen og erklærte seg majestetsfornærmet.
Nymo mente NSR alene hadde æren for etableringen av Sametinget. Ettersom Sametinget var vedtatt av Stortinget og åpnet av Kong Olav V, var kritikk av NSRs politikk og styring intet mindre enn enn fornærmelse mot…ja Kongen! En argumentasjonsrekke som minner sterkt om Erasmus Montanus og hans logiske øvelse for Mor Lille: Mor Lille kan ikke fly. En sten kan ikke fly. Ergo er Mor Lille en sten.
Slik logikk og resonnement er naturligvis badet i et komikkens flomlys, men det skjerper i det minste de politiske frontene og ordskiftene. Men nok om Nymo, han har siden den tid fått et annet parti å lede. Eller ikke. Mitt anliggende var som innledningvis antydet: Arbeiderpartiet, som overraskende overtok den politiske ledelsen av Sametinget for snart seks måneder siden. Ingen har hørt fra partiet siden.
En ting er å ikke ha store politiske planer klar for lansering på kort og dramatisk varsel, slik nå det politiske maktskiftet i parlamentet ble høsten 2007. Vi forstår godt at man må tenke seg om. Men når vi nå snart passerer seks måneder med politisk styring, er det saktens tillatt å tilkjennegi en viss forventning om resultater. Visjoner i det minste. Vi forstår utmerket at gode planer nødvendigvis krever planlegging. Og planlegging tar naturligvis tid. Men hva med å bruke denne dødtiden til å fortelle verden hva som planlegges? Hvilke politiske prosjekt er det nå som ligger i støpeskjeen, i limbo mellom parlamentets administrasjon og den politiske ledelsen?
I perioden siden tiltredelsen september 2007 har Sametinget publisert 26 artikler på www.samediggi.no. Av disse har kun fem fokus på spesielle politikkområder, og samtlige fem utspill er kommet som en reaksjon på nasjonale eller lokale politiske utspill fra andre aktører enn Sametingsrådet selv. De fleste av viktige prosjekter i denne tiden, som lansering av korrekturverktøy, gratis nettbaserte læremidler, konferanser og annet er initiert og iverksatt av det forrige Sametingsrådet. Vi kan imidlertid lese at Arbeiderpartiets Sametingsråd synes den siste tids debatt om samiske læremidler har vært «viktig» og at Samerettsutvalgets arbeid også har vært «viktig».
Så stille og idefattig har det blitt fra Sametingsrådet, at selv ikke opposisjonen Norske Samers Riksforbund finner det bryet verdt å diskutere politikk med den politiske ledelsen i parlamentet. De tar heller debatten mellom egne representanter eller indirekte med velgerne gjennom mediene eller som direkte boikott av lokalt næringsliv.
I 2008 skal flere samiske dagsaviser lanseres, i tillegg til NRKs daglige og flermediale tilbud. Da burde det være rikelig anledning for å komme til orde i det samiske samfunnet, også for de folkevalgte som ikke har så veldig mye på hjertet. Det samiske samfunnet er ikke større enn som så, og det er etterhvert mye avispapir som skal fylles. Da bør man ikke kaste bort anledningen med: Ingen kommentar. Er en beskjeden «majestetsfornærmelse» for mye å be om?
Artikkelen er skrevet for og publisert i den samiske avisen Ságat.
Ingen andre relevante poster.
