Enhver kommunikasjonsrådgivers skrekk er sure, sultne eller generelt humørløse journalister. Med lavt blodsukker og direkte tilgang på avisers førstesider kan journalisten raskt vise seg å være en ekstremt dårlig kobling for virksomheten. Derfor er vi kommunikatører rundhåndet med mat og drikke i slike situasjoner. For journalister er til forveksling lik folk flest.
Men vi har alltids AngryJournalist – et nettsted for grinebiterne blant bladfykene, der journalistenes uttalte og anonyme eder og galle flyter i fri strøm. Skjønt, jeg er usikker på om det er noe sjakktrekk å anbefale nettstedet for den neste surpompen fra bladet jeg møter. Kanskje like godt bare å smile, servere påsmurt og holde munn? Hva tror du?
Ingen andre relevante poster.
