Scientologikirken anklages for å ha medvirket til Kaja Bordevich Ballos selvmord. Media kritiseres for fråtsing i tragedien. Men fra de andre trossamfunnene er det nå dødens stille. Det er vel neppe tilfeldig?
Det er tragisk når et ungt menneske bestemmer seg for å avslutte sitt eget liv. Vi kan bare ane de umenneskelige vurderingene og de ensomme tankene som ligger bak en slik nådeløs beslutning. I dette tilfelle skal det i tillegg foreligge en drepende psykologisk rapport fra den franske Scientologikirken.
Vi mennesker er selv våre hardeste dommere, og utviser nulltoleranse overfor oss selv i saker der vi praktiserer raushet og romslighet overfor andre. Selvmord handler om å frata seg selv den siste sjansen til raushet, kjærlighet og omsorg som man mer enn gjerne tilbyr sine medmennesker.
En av Scientologikirkens informasjonsfilmer avsluttes med utsagnet om at «du nå står fritt til å gå ut og aldri mer tenke på scientologien mer. Akkurat som du står fritt til å kaste deg utfor en bro eller skyte deg selv i hodet». Et utsagn som er fullstendig uetisk og sinnsykt, og like kritikkverdig som å gi mennesker rett inn fra gata en drepende psykologisk analyse og vurdering uten tilstrekkelig kompetanse eller oppfølging av vedkommende.
Vi vet aldri hva som til enhver tid skjer på innsiden av hodet til de menneskene vi omgir oss med. Tusenvis er de som er blitt minnet om nettopp det når en av deres kjære plutselig og uten åpenbar forklaring velger å avslutte sine liv. Nettopp derfor er mange av oss som er enig i kritikken og den skyldforklarende journalistikken som utøves overfor Scientologikirken. Vi synes kort og godt de fortjener oppmerksomheten.
Men det slår meg allikevel: dersom scientologene nå skal ha skylda for den unge jentas selvmord, hva har da ikke andre trossamfunn å stå til ansvar for? Hvor mange av oss har ikke blitt dømt til helvetes evige pinsler, til utstøtt ensomhet, syndig og offentlig skam av våre egne familiemedlemmer, slektninger og naboer gjennom historien? Hvor mange kjettere, ateister, homofile og andre har ikke endt sine liv i bunnen av et pilleplass eller i enden av et rep nettopp på grunn av fordømmelsene i lokalsamfunn og menigheter?
Som nasjon holder vi oss sågar med en egen statsreligion som i århundrer har delt ut fordømmelser og vanskjebner. Ja, så raus er vi faktisk, at andre religioner med andre kreative former for pinsler og sjelelig tortur kan få offentlig tilskudd for å forkynne disse til oss.
Noen vil påstå at de andre religionene holder seg for gode til tvilsomme personlighetstester og rekrutteringsfilmer som oppfordrer til selvmord. Jasså? I nærheten av der jeg vokste opp var hyllene fulle av sjelegranskende og svoveldampende litteratur, hvor selvmord etterhvert framstod som et forlokkende valg sammenlignet med den skjebne som ettersigende ventet synderne blant oss.
Nå kommer kritikerne og maner til forsiktighet. De hevder årsakene til den unge jentas selvmord i Frankrike er atskillig mer sammensatte og kompliserte enn mediene vil ha oss til å tro. Det har de selvsagt rett i. Men det betyr ikke at alle andre enn den avdøde dermed går fri. Og det betyr ikke at vi bør tie stille.
Noen er tjent med størst mulig stillhet omkring selvmord. Noen vet at kritikken som i dag rammer scientologene i neste sekund kan ramme dem. De hevder de ønsker ro av respekt for de avdøde og de gjenlevende. Men like ofte er det rent hykleri.
For det er flere enn scientologene som har liv på samvittigheten. Det vet vi alle utmerket godt. Spørsmålet er: hvor lenge skal vi holde munn om det?
Artikkelen er skrevet for og publisert i den samiske avisen Ságat.
