Solstads ego

by Pål Hivand on torsdag 5. juni 2008 · View Comments

Skribent Nina Witoszek tar et nådeløst oppgjør med forfatter Dag Solstad i Aftenposten. Hun mener å se spor av Hamsun i hans argumentasjon. Som Hamsun fant politisk interesse i nazismen, finner Solstad fremdeles mening i kommunismen:

Han betrakter seg fremdeles som en stolt kommunist, punktum. Det finnes ingen forbrytelse og intet ansvar. Bare den store forfatterens ego.

  • Knut Johannessen

    Pål, ifølge Cathrine Sandnes, er det vi som ikke er "smarte" nok til å forstå Dag Solstad. Jeg innrømmer glatt, og uten å skamme meg veldig, at det til tider kan være vanskelig.

    Til Klassekampen sier hun bl. a.:

    "- Poenget til Solstad, slik jeg leser denne teksten, er at vi må skille mellom ytringsfriheten og den «såkalte ytringsfriheten». Den første omhandler retten til å kritisere statsmakt og makthavere, mens den andre brukes til å forsvare andre, ofte kommersielle, interesser. Slik blir ytringsfriheten et maktgrep i seg sjøl, den blir de mektiges våpen som kan rettes mot de mindre mektige. Ytringsfriheten som retorisk figur kan brukes til å kneble andre ytringer. Dette er hva Solstad får øye på når han ser debatten mellom Selbekk og utenriksministeren på TV; Jonas Gahr Støre kan ikke snakke fritt, fordi dette ytringsfrihetsbegrepet ligger rundt og lammer et reelt ordskifte."

    “>http://www.klassekampen.no/artikler/kultur_medier...
    Jeg er kanskje ikke så flink til å lese, men jeg bør tydeligvis oppfatte dette som om militante muslimer er en "mindre mektig" gruppe. Og at ytringsfriheten til en kristen avis er "en såkalt ytringsfrihet"

    Med mulighet for at jeg igjen ikke har skjønt noe som helst!

  • Knut Johannessen

    Pål, ifølge Cathrine Sandnes, er det vi som ikke er "smarte" nok til å forstå Dag Solstad. Jeg innrømmer glatt, og uten å skamme meg veldig, at det til tider kan være vanskelig.

    Til Klassekampen sier hun bl. a.:

    "- Poenget til Solstad, slik jeg leser denne teksten, er at vi må skille mellom ytringsfriheten og den «såkalte ytringsfriheten». Den første omhandler retten til å kritisere statsmakt og makthavere, mens den andre brukes til å forsvare andre, ofte kommersielle, interesser. Slik blir ytringsfriheten et maktgrep i seg sjøl, den blir de mektiges våpen som kan rettes mot de mindre mektige. Ytringsfriheten som retorisk figur kan brukes til å kneble andre ytringer. Dette er hva Solstad får øye på når han ser debatten mellom Selbekk og utenriksministeren på TV; Jonas Gahr Støre kan ikke snakke fritt, fordi dette ytringsfrihetsbegrepet ligger rundt og lammer et reelt ordskifte."

    ” target=”_blank”>http://www.klassekampen.no/artikler/kultur_medier...
    Jeg er kanskje ikke så flink til å lese, men jeg bør tydeligvis oppfatte dette som om militante muslimer er en "mindre mektig" gruppe. Og at ytringsfriheten til en kristen avis er "en såkalt ytringsfrihet"

    Med mulighet for at jeg igjen ikke har skjønt noe som helst!

  • Pål H

    Hm. Ja, jeg har ikke påstått at Solstad ikke er istand til å formulere sine egne meninger. Snarere tvert imot, det framgår av hans essay at han selv mener han er MEGET godt istand til å formulere seg. Faktisk angriper han hardt de som han mener er uten evne til formuleringer og som søpler til det offentlige ordskiftet.

    Nå mener altså Sandnes at Solstad selv kan ha bommet når han forsøkte å formulere sine egne meninger? Ja, jeg vet ikke hvem av de to jeg finner mest pretensiøs, Solstad selv eller hun som mener å vite hva Solstad egentlig mente….

  • http://voxpopulinor.blogspot.com Knut Johannessen

    Pål, ifølge Cathrine Sandnes, er det vi som ikke er “smarte” nok til å forstå Dag Solstad. Jeg innrømmer glatt, og uten å skamme meg veldig, at det til tider kan være vanskelig.

    Til Klassekampen sier hun bl. a.:

    “- Poenget til Solstad, slik jeg leser denne teksten, er at vi må skille mellom ytringsfriheten og den «såkalte ytringsfriheten». Den første omhandler retten til å kritisere statsmakt og makthavere, mens den andre brukes til å forsvare andre, ofte kommersielle, interesser. Slik blir ytringsfriheten et maktgrep i seg sjøl, den blir de mektiges våpen som kan rettes mot de mindre mektige. Ytringsfriheten som retorisk figur kan brukes til å kneble andre ytringer. Dette er hva Solstad får øye på når han ser debatten mellom Selbekk og utenriksministeren på TV; Jonas Gahr Støre kan ikke snakke fritt, fordi dette ytringsfrihetsbegrepet ligger rundt og lammer et reelt ordskifte.”

    http://www.klassekampen.no/artikler/kultur_medier/54457/article/item/null

    Jeg er kanskje ikke så flink til å lese, men jeg bør tydeligvis oppfatte dette som om militante muslimer er en “mindre mektig” gruppe. Og at ytringsfriheten til en kristen avis er “en såkalt ytringsfrihet”

    Med mulighet for at jeg igjen ikke har skjønt noe som helst!

  • http://hivand.no Pål H

    Hm. Ja, jeg har ikke påstått at Solstad ikke er istand til å formulere sine egne meninger. Snarere tvert imot, det framgår av hans essay at han selv mener han er MEGET godt istand til å formulere seg. Faktisk angriper han hardt de som han mener er uten evne til formuleringer og som søpler til det offentlige ordskiftet.

    Nå mener altså Sandnes at Solstad selv kan ha bommet når han forsøkte å formulere sine egne meninger? Ja, jeg vet ikke hvem av de to jeg finner mest pretensiøs, Solstad selv eller hun som mener å vite hva Solstad egentlig mente….

blog comments powered by Disqus

Previous post:

Next post: