Noen engasjerte og gode skribenter har igjen diskutert borgerjournalistikk borte på iNorden. Borgerjournalistikk synes å være et tilbakevendende tema i den norske bloggosfæren og i den borgerjournalistiske andedammen.
Problemet er altså ikke at vi ikke vet hva borgerjournalistikk er, men at det synes å være så vanskelig å få etablert et norsk «borgerjournalistisk alternativ» til de tradisjonelle mediene.
For det første tror jeg dessverre at forsøkene til Edda og ABC Nyheter på å etablere borgerjournalistiske alternativer vil mislykkes, selv om jeg ønsker dem alt vel. Min pessimisme skyldes at de inngår i en mediemessig og forretningsmessig strategi og modell som innebærer at profitt er hovedindikator på suksess. Intet galt med kommersielle medier eller profitt – eller begge deler i kombinasjon, så det er sagt.
Min pessimisme er ikke ideologisk eller politisk fundert, men først og fremst fordi jeg tror flere fundamentale forhold gjør en slik kombinasjon svært vanskelig.
Et borgerjournalistisk alternativ må nettopp være alternativ. Det må derfor i idé, drift, metode og innhold skille seg fra ordinære medier. Det innebærer kanskje at man ikke skal satse på ett spesielt nettsted (nettavis), men kanskje flere ulike. Kanskje ikke som en tradisjonell redaksjon bygget ovenfra og ned, men kanskje nedenfra og opp. Den journalistiske metoden og formen bør være mer som samtale og dialog med (andre) skribenter og lesere, framfor ordinære mediers leksikalske og autorative «forelesningsjournalistikk»: Framfor å fortelle hvordan verden ser ut i dag, kan man kanskje spørre verden hvordan den fortoner seg for den enkelte leser..:)
I tillegg må borgerjournalistiske alternativer ta inn over seg den revolusjonen som nettbaserte og sosiale medier representerer: vi ønsker alle å produsere, redigere, dele og anbefale i stort og smått. Det betyr at borgerjournalistiske alternativer ikke må låse seg selv til tradisjonell copyright, men oppfordre og praktisere i enhver sammenheng til deling, endring, bearbeiding og formidling. Nettavis (dvs. portalen: www.ettellerannet.no) som forretningsmodell er på vei ut til fordel for flerplattforms-distribuering og syndikalisering. Innholdet skiller lag med produksjonsmidlene (publiseringsverktøyet) – og formidles mer og mer gjennom deling på sosiale arenaer og nettverk.
Men altså; Jeg tror at det må ligge et samfunnskritisk og/eller mediekritisk engasjement i bunnen. What’s in it for me? Når betaling ikke er motivet, må noe annet være det. For i motsatt fall kan man jo bare lese VG eller Os og Fusaposten og være tilfreds med det. Et slikt kritisk engasjement må dessuten få utløp gjennom journalistikken, både i innhold og form. Det innebærer stor takhøyde og en vilje til å få det borgerjournalistiske kollektivet til å fungere som modaratorer og redaktører – fremfor å ha redaktører i tradisjonell forstand.
Jeg ser en mulighet for at både lokalaviser og fagmedier kan lykkes med en semi-kommersiell/borgerjournalistisk modell. Men forutsetningen vil altså da være at borgerjournalistene kan se personlige fordeler i slike engasjement – i tillegg til æren ved byline på artikkelen. What’s in it for me? Jo, det ble kanskje ikke skolenedleggelse ettersom lokalsamfunnet mobiliserte, skrev og omtalte saken før kommunestyret skulle vedta budsjettet?
Alt dette betyr at reglene er dramatisk endret. Der man tidligere måtte via og gjennom en redaktør for å komme til orde, kan nå hvem som helst komme til orde. Det er enkelt, det er gratis og det er gøy. Men det blir ikke gøy dersom vi bare bytter ut gammel-redaktøren med en borgerjournalistisk redaktør?
Å komme til orde er rett og slett ikke lenger et privilegium forvaltet av mediehusene eller personer med en dag-solstad/redaktør i magen. Den nye webteknologien gjør at menneskeheten kommuniserer som aldri før, lokalt og globalt. Så vi organiserer oss til handling som aldri før. Vi snakker om en kommunikasjonsrevolusjon vi aldri har sett maken til i menneskehetens historie. Wikipedia og andre kollektive nettprosjekter er eksempel på det enorme potensialet. Jeg tror derfor at hvis borgerjournalistikken skal få fotfeste i Norge/Norden, så vil det stå og falle på hvor gode ideene er.
Kanskje har ideene til slike alternativer så langt ikke vært gode nok? Selv tror jeg hunden ligger begravet nettopp her.
NB! I all enkelhet
Dessuten tror jeg at et borgerjournalistisk medium som skal lykkes må legge lista for teknisk kompetanse hos sine journalister så lavt som mulig. Dvs at borgerjournalister må kunne publisere fra e-post, sms, MMS, Word eller andre enkle hverdagslige teknologier de allerede har tilgang til og behersker. Da får man rekruttert borgerne, ikke bloggerne.
Andre relevante poster:
Pingback: Litt om » Blog Archive » Borgerjournalistikk - hvorfor og hvordan