Kommentarer til: Aslaug Hagas politiske stabbur

Av: Aslaug Hagas politiske stabbur : hildring

Aslaug Hagas politiske stabbur : hildring — Thu, 19 Jun 2008 13:25:53 +0000

[...] Les mer: Pål Hivand [...]

Av: Knut Johannessen

Knut Johannessen — Thu, 19 Jun 2008 11:22:50 +0000

Jeg er helt enig i at det var en politisk sak fra dag èn. Men bare for å svare for meg selv, så kunne det være en sak man var villig til å tilgi så lenge hun fortalte «The truth, the whole truth, and nothing but the truth» .

Jeg vil ikke ha feilfrie roboter som politikere. Jeg vil ha mennesker av kjøtt og blod. Feilbarlige mennesker. Men på tross av sine feil, må jeg kunne stole på dem. Det er et vesentlig skille for meg.

Av: Pål H

Pål H — Thu, 19 Jun 2008 10:49:07 +0000

Nettopp. Men det kan virke som om hun ikke følte at hennes private liv var noe hun burde måtte forklare seg om. Men så ble hun allikevel «dratt med» i avsløringene.

Selv mener jeg hun klart hadde et forklaringsansvar og at hun håndterte dette, som du sier, svært dårlig.

Men noen vil altså ha det til at saken i seg selv (før omtrentlighetene og bortforklaringene) ikke var en politisk sak. Det mener jeg den var. Kanskje ikke en sak man uten videre måtte gå av på, men i alle fall en politisk sak.

Av: Knut Johannessen

Knut Johannessen — Thu, 19 Jun 2008 10:42:34 +0000

For min del ville Åslaug Haga fått tilgivelse om hun på et tidlig tidspunkt hadde lagt ALLE kortene på bordet. Hun hadde flere muligheter. Hun valgte å bare gi innrømmelser hver gang pressen fant noe nytt. Da må en erfaren politiker som er bedre på mediehåndtering enn de fleste, vite at pressen starter gravemaskinene. Da er det for sent å kalle det heksejakt.

Når hun så blir tatt i løgn, så er det «game over» for min del. Da lurer jeg på hvilke andre områder kan hun finne på å lyve om? Tillit kaller jeg det, og for meg har hun mistet den. Det var tydelig at det gjaldt for flere enn meg og derfor var det ingen annen utgang.

Av: Knut Johannessen

Knut Johannessen — Thu, 19 Jun 2008 04:22:50 +0000

Jeg er helt enig i at det var en politisk sak fra dag èn. Men bare for å svare for meg selv, så kunne det være en sak man var villig til å tilgi så lenge hun fortalte "The truth, the whole truth, and nothing but the truth" .

Av: Pål H

Pål H — Thu, 19 Jun 2008 03:49:07 +0000

Nettopp. Men det kan virke som om hun ikke følte at hennes private liv var noe hun burde måtte forklare seg om. Men så ble hun allikevel "dratt med" i avsløringene.

Selv mener jeg hun klart hadde et forklaringsansvar og at hun håndterte dette, som du sier, svært dårlig.

Av: Knut Johannessen

Knut Johannessen — Thu, 19 Jun 2008 03:42:34 +0000

Når hun så blir tatt i løgn, så er det "game over" for min del. Da lurer jeg på hvilke andre områder kan hun finne på å lyve om? Tillit kaller jeg det, og for meg har hun mistet den. Det var tydelig at det gjaldt for flere enn meg og derfor var det ingen annen utgang.