Finnes det et sted for uadresserte bønner? I så fall har jeg et par til overs. Min årelange og målbevisste vei til ateisme har avslørt et problem jeg på ingen måte var forberedt på: Hvor gjør man av de uadresserte bønnene? I dag kom jeg over denne saken på Aftenposten, da det fremdeles var uklart om, når, med hvem og eventuelt hva som hadde skjedd. Rent instinktivt får jeg lyst til å sende en liten bønn. For sikkerhets skyld.
Så har jeg Emil lillemann da, han som alltid er i mine bønner. Ja, og gutta. Kona. Og lista er jo lang, egentlig. Over de man elsker, elsket og de man ennå ikke kjenner. Så, finnes det et sted for uadresserte bønner? Et sted hvor vi, ikke helt fanatiske ateister, kan slenge inn en bønn i ny og ne uten å måtte revurdere alt og stå til ansvar for kirkens historiske ugjerninger og alt som hører til den tros-greia. Hver gang.
Finnes det et sted for uadresserte bønner?
Ingen andre relevante poster.

Pingback: Dette blogget jeg i 2008… : Pål Hivand | blog