Dagbladet og jeg

by Pål Hivand on torsdag 31. juli 2008 · 59 comments

dagbladet_forsteside.jpgVi har hatt et lidenskapelig forhold preget av utroskap, svik og kjærlighet siden jeg ble lesekyndig. Dagbladet og jeg. Nå går det utvilsomt mot slutten.

Dagbladet var avisen hvor jeg fikk kulturstoffet, filmomtalene og musikkanmeldelsene. Og de fantastiske pennene i kommentaravdelingen som inspirerte noen av oss til selv å gripe pennen. Takk Sissel. Men jeg kan ikke lenger forsvare journalistikken. Og tiden. Jeg har ikke tid å bruke på å bla meg gjennom alt sex-stoffet, kjendis-stoffet og vrøvlet for kanskje å finne kommentaren til Kjetil Rolness, Andreas Wiese eller John O. Egeland. For å nevne noen.

For snart to år siden sluttet jeg å kjøpe papiravisa daglig. Det var den siste daglige papiravisa i huset. Nå kjøpes kun fire papiraviser på lørdag.

Dagbladet kunne vært den norske versjonen av The Guardian. Historisk hadde den alle ingrediensene; seriøsiteten, kulturen, mediestoffet, underholdning, film – alt det som det moderne kunnskapsmennesket interesserte seg for.  Og det er nettopp denne historiske arven som gjør at vi fremdeles kjenner sorgen og fremdeles kommenterer avisa: i håp om at den orienterer seg mot den stolte publisistiske arven den en gang var en del av.

Utviklingen er naturligvis ikke ny, vi har sett det i mange år. Men nå går det utvilsomt mot slutten når redaktørene i avishuset ikke lenger er i stand til å finne nyhetene. Det er ikke bare i Dagbladet verden ser slik ut. Men det kan ikke lenger brukes som forsvar for dritten.

Så takk for følget.

Oppdatert 1. august:

Dagsavisen: Ga opp Dagbladet

Dine synspunkter er velkomne i kommentarfeltet nedenfor, så lenge de holder seg innenfor rammene av bloggens debattregler. Når du kommenterer forutsetter jeg at du har lest og akseptert dem.

Andre relevante poster:

  1. Dagbladet bommer
  2. Dagbladet i den nye tiden

Tagged as: , ,

Newer Comments →
  • Bernhard Kingsley

    Blir nesten trist av Dagbladet. Det er sant det du sier om at avisen kunne blitt norske Guardian. Å prøve å ut-VGe selveste VG funka tydeligvis ikke. Fra å være Norges kulturavis har Dagbladet blitt landets desidert mest meningsløse avis.
    Jeg ble også inspirert til å begynne å skrive av Dagbladet en gang i tiden. Nå får Dagbladet meg til å miste troen på menneskeheten. I hvert fall nordmenn.
    Men håper virkelig at de tar seg sammen før de går konk. Finnes det virkelig ingen smart riking der ute som ser verdien i Dagbladets kulturarv og tradisjon?

  • Pål Hivand

    Nja, jeg er ikke sikker på om finansieringen eller eierskapet er avisas problem. Først og fremst er avisa blitt irrelevant og uviktig. Synes jeg.

    Jeg vil ikke ha gamle Dagbladet tilbake. Men jeg savner Dagbladets fandenivoldske journalistikk på nye områder og i nye former. Avisa var kommentar- og debattavisa über alles. Nå ikke.

  • Robert G.

    Jeg tror store deler av pressen hadde gjort seg selv en tjeneste med å erkjenne overfor seg selv og leserne at de også er en del av underholdningsbransjen.

    Da kan man kanskje unngå skuffelsen av å ikke få det man trodde man skulle få når man kjøpte avisa.

    Neida, journalistikken er ikke død og det drives også viktig og nødvendig journalistikk. Men den journalisten som ikke kan vedgå at mediet sitt gjør en del rare ting i skjæringspunktet mellom headlines og deadlines, kombinert med at man "må" ha en sak, han mangler enten selvinnsikt eller så har han en utrolig priviligert arbeidssituasjon.

    En titt på definisjonen av journalistikk http://no.wikipedia.org/wiki/Journalistikk og gjennom dagens produkt burde vel gi vel kunne gi svar for de fleste i bransjen.

  • Robert G.

    Jeg tror store deler av pressen hadde gjort seg selv en tjeneste med å erkjenne overfor seg selv og leserne at de også er en del av underholdningsbransjen.

    Da kan man kanskje unngå skuffelsen av å ikke få det man trodde man skulle få når man kjøpte avisa.

    Neida, journalistikken er ikke død og det drives også viktig og nødvendig journalistikk. Men den journalisten som ikke kan vedgå at mediet sitt gjør en del rare ting i skjæringspunktet mellom headlines og deadlines, kombinert med at man "må" ha en sak, han mangler enten selvinnsikt eller så har han en utrolig priviligert arbeidssituasjon.

    En titt på definisjonen av journalistikk http://no.wikipedia.org/wiki/Journalistikk og gjennom dagens produkt burde vel gi vel kunne gi svar for de fleste i bransjen.

  • Pål Hivand

    @robert:
    Det er vel et spørsmål om hvor mange avkappede kjønnsorganer eller hvor mange nazi-sex orgier du kan omtale på førstesiden før all annen journalistikk i produktet blir irrelevant.

    Men hvis klikk per artikler (nettaviser) er den eneste målingen man foretar, så vil man fort se seg blind på tall. Vi oppsøker sjeldnere og sjeldnere nettavisa…. vi får artiklene anbefalt av venner, kollegaer og "friends" via Twitter, Facebook og andre.

    Tilbake sitter redaksjonen og teller klikk på egen portal, og der er det bare sex-klikkerne som ferdes. I så måte vil jeg jo anbefale rene porno-siter for de nettavisene som er ute etter klikk.

  • Anathema

    Enig i alt du skriver om Dagbladet. Men tror du ikke det er økonomiske årsaker til at de trykker alt sex- og kjendisstoffet?

    Eller for å si det på en annen måte: Mitt inntrykk er at det stort sett er venstreintellektuelle som jobber i avisa. Tror du ikke de ville skrevet Guardian-aktige artikler hvis det hadde solgt nok?

    Jeg leste et eller annet sted om en db-journalist som hadde uttalt: Tror dere ikke vi ville skrive dybdeartikler hvis vi kunne? Tror dere at alle vi er dumme og overfladiske og liker sex- og kjendisstoff?

    Og det satte i grunnen mye på plass for meg. Nettutgaven til Dagbladet registrerer hvilke artikler som får flest klikk. Det er ingen grunn til å tro at de ville kjørt masse puppebilder på forsiden hvis det ikke var det folket ville ha. Jeg er sikker på at Egeland, Michelet og Aasheim kunne klart seg godt uten.

    Et av de største hindrene vi har for mangfold i Norge, er at vi er så få. Det er rett og slett ikke eksistensgrunnlag for så mange tilbud som i de fleste andre land. Jeg tror ikke det finnes økonomisk grunnlag for the Guardian i Norge. Kjøpergrunnlaget er rett og slett for lite.

    Det er så mange bloggere som klager på Dagbladet, og jeg er en av dem. Det er nok nettopp her i Blogglandia at man finner kjernekjøperne til gamle Dagbladet. Men det er ikke mange nok av oss.

    Klemt mellom Dagsavisen, Morgenbladet og VG var det ikke nok rom til Dagbladet etter at Internett kom. Det grusomme stoffet de serverer nå, er bare en utsettelse av den uavvendelige konkursen, tror jeg. Og det å begynne å skriver mer høyverdige artikler igjen vil antageligvis bare påskynde prosessen. Det var jo en grunn til at de la om kursen fra den type stoff i utgangspunktet da økonomien begynte å halte. Hvis vi som setter pris på kultur- og debattstoff, hadde vært flere, så kanskje. Men sånn er det ikke i lille Norge. Jeg tror ikke det nytter å holde Dagbladet ansvarlig for det. De blir jagd fra skanse til skanse og har ingen reelle valgmuligheter.

    Sånn, der fikk jeg sagt mye som jeg har gått og tenkt på en stund :-)

  • Pål Hivand

    @Anathema:
    jeg tror altså at å telle antall klikk på http://www.dagbladet.no er interessant i en forbigående fase. Så vil en ambisiøs nettavis splitte opp sine ulike produkter i flere portaler og distribuere innhold via andre nettverk enn sine egne portaler.

    Det interessante nå er jo at nettopp pressestøtten til Dagsavisen, Morgenbladet og de andre meningsbærende avisene er i ferd med å ta livet av Dagbladet som en seriøs nettavis.

    Men man velger jo selv sine strategier, også i db. I fremtidens nyhetsmarked på nett vinner den som har best innhold. Best innhold blir lenket, videreformidlet og tiltrekker annonsører.

    Pupper og penis er en litt annen strategi.

  • Pål Hivand

    @Anathema:
    jeg tror altså at å telle antall klikk på http://www.dagbladet.no er interessant i en forbigående fase. Så vil en ambisiøs nettavis splitte opp sine ulike produkter i flere portaler og distribuere innhold via andre nettverk enn sine egne portaler.

    Det interessante nå er jo at nettopp pressestøtten til Dagsavisen, Morgenbladet og de andre meningsbærende avisene er i ferd med å ta livet av Dagbladet som en seriøs nettavis.

    Men man velger jo selv sine strategier, også i db. I fremtidens nyhetsmarked på nett vinner den som har best innhold. Best innhold blir lenket, videreformidlet og tiltrekker annonsører.

    Pupper og penis er en litt annen strategi.

  • Bernhard Kingsley

    «>http://www.dagbladet.no/art/india/gandhi/2601083/…
    Jeg må si jeg liker måten journalisten er med og diskuterer i kommentarfeltet! Jeg mener bestemt at det er plass til et kvalitets-Dagblad i Norges medielandskap. Det er verre med et ræva et…

  • Bernhard Kingsley

    » target=»_blank»>http://www.dagbladet.no/art/india/gandhi/2601083/…
    Jeg må si jeg liker måten journalisten er med og diskuterer i kommentarfeltet! Jeg mener bestemt at det er plass til et kvalitets-Dagblad i Norges medielandskap. Det er verre med et ræva et…

  • Anathema

    Ja, det er klart man velger sine strategier. Men jeg tror likevel det er den tøffe konkurransen som har sendt Dagbladet i grøfta, og da tenker jeg først og fremst på papirutgaven. Alle avisene mistet store deler av kjøperne da nettavisene kom, men Dagbladet var mest utsatt.

    Dagbladet var den meningsbærende avisen for meg. Dagsavisen kommer jeg alltid til å se på som en arbeiderpartiavis, og Morgenbladet blir for smalt. I en ideell verden, hvor jeg hadde kunnet velge, ville jeg mye heller ha pressestøttet Dagbladet enn Dagsavisen eller Morgenbladet. Spesielt Dagsavisen synes jeg godt kan få prøve seg litt på markedet.

  • Pål Hivand

    @bernhard:
    Det synes jeg også. Kjærlighet skal deles ut der den er fortjent. Selv om det etterhvert burde være selvsagt at journalister deltar i egne kommentarfelt med egne lesere, så er det ikke det. Men altså en begynnende trend hos Dagbladet. Bravo.

    @anathema:
    Jeg skulle gjerne sett hele pressestøtten avviklet, men det skjer neppe med det første. Men allikevel: det er grunn til å påpeke i disse medieomskiftelige tider at pressestøtte til enkelte papiraviser gjør noe merkelig med hele bransjen. Det forhindrer en naturlig omstilling til nye plattformer, ettersom papir er den statsstøttede plattformen for debatt og nyheter i landet. Og det til tross for at vi velger stadig mer digitalt innhold.

  • Anathema

    @ Bernhard Kingsley:
    Jeg synes det er vanskelig å "mene" at det er plass til et kvalitetsdagblad når økonomien deres har demonstrert at det ikke er det. Hvis det hadde vært plass, ville vi hatt det.

  • Bernhard Kingsley

    @anathema
    Hei!
    Så du mener Norge ikke har plass til mer enn 1-2 kvalitetsaviser? Der er jeg uenig. Det må da gå an å endre strategi. I stedet for å konkurrere med VG kan de vel ta leserne til Morgenbladet, Ny Tid og noen fra Aftenposten? Jeg nekter å tro at det å gjøre seg til en sensasjonsblekke er et bra grep. Jeg er enig med Pål i at kvalitet selger i lengden. Kanskje er jeg bare en virkelighetsfjern idealist… Norge var i sin tid et land med mye god journalistikk. Da var vi enda færre mennesker med enda mindre penger.

  • Robert G.

    Syns det er vanskelig å kritisere noen for å være mindre hvite enn andre fordi her har aviser valgt seg flere roller og enkelte har også omdefinert seg/utvidet rollen sin.

    The bottom line er at da gjelder det spesielt for de sistnevnte å være åpne på det. At en journalist i dag lager kanskje bildeserier fra helgefylla, sakser tøysenyheter fra byråene eller driver naziorgie-journalistikk. Sammen med å være vaktbikje, den lille manns forsvarer osv.

    I Dagbladets tilfelle her blir det kanskje å si "ja, peniskuttinga eller naziorgien er salgsplakaten vår i dag og det er også andre ting i avisa som du kanskje ikke forestilte deg representerte den 4. statsmakt, men vi driver også med klassisk nyhetsjournalistikk og Egeland og Wandrup jobber her ennå".

    Problemet er at den selvopphøyingen media gjør av seg selv ofte ikke stemmer overens med journalistikken de velger å selge seg gjennom. Det mangler innrømmelser på at en naziorgie er – bokstavelig talt – mer sexy enn WTO-forhandlingene. Selv om nok maten vi spiser angår folk mer enn møljepulinga til høyreekstreme. Men du finner det ikke på forsiden, men kanskje inni avisa.

    Og akkurat dét må avisa få fortalt. Men det er nok ikke lett…

  • Pål Hivand

    @robert:
    utgangspunktet her er vel at noen (av oss) har et mer inderlig forhold til Dagbladet enn mange andre aviser. At feks Dagsavisen er svært seriøs og dørgende kjedelig irriterer meg ikke. At den mottar 40 millioner i pressestøtte gjør.

    Men at Dagbladet irriterer meg og andre, indikerer at avisa har en kjerne av lesere som faktisk gidder å engasjere seg i produktet. Det har ikke VG i samme grad – men lykkes altså bedre kommersielt.

    Min kritikk av Dagbladet handler ikke om at det står "penis" på førstesiden. Min kritikk er at det nå i stadig større grad står "penis" eller tilsvarende meningsløsheter på alle sidene. Og at nettopp det kan ha sammenheng med 1)<a href="http://www.journalisten.no/story/52793&quot; rel="nofollow">fallende opplag</a> 2)kritikk fra publikum og 3)<a href="http://www.dagsavisen.no/kultur/article361775.ece…rel="nofollow">journalister som søker andre beiter</a>.

  • Pål Hivand

    @robert:
    utgangspunktet her er vel at noen (av oss) har et mer inderlig forhold til Dagbladet enn mange andre aviser. At feks Dagsavisen er svært seriøs og dørgende kjedelig irriterer meg ikke. At den mottar 40 millioner i pressestøtte gjør.

    Men at Dagbladet irriterer meg og andre, indikerer at avisa har en kjerne av lesere som faktisk gidder å engasjere seg i produktet. Det har ikke VG i samme grad – men lykkes altså bedre kommersielt.

    Min kritikk av Dagbladet handler ikke om at det står "penis" på førstesiden. Min kritikk er at det nå i stadig større grad står "penis" eller tilsvarende meningsløsheter på alle sidene. Og at nettopp det kan ha sammenheng med 1)<a href="http://www.journalisten.no/story/52793&quot; rel="nofollow">fallende opplag</a> 2)kritikk fra publikum og 3)<a href="http://www.dagsavisen.no/kultur/article361775.ece…rel="nofollow">journalister som søker andre beiter</a>.

  • NIP

    Har nazistene møljepult? Hvor? Hvor? Sikle…

  • http://dgoernlizt.wordpress.com Bernhard Kingsley

    Blir nesten trist av Dagbladet. Det er sant det du sier om at avisen kunne blitt norske Guardian. Å prøve å ut-VGe selveste VG funka tydeligvis ikke. Fra å være Norges kulturavis har Dagbladet blitt landets desidert mest meningsløse avis.
    Jeg ble også inspirert til å begynne å skrive av Dagbladet en gang i tiden. Nå får Dagbladet meg til å miste troen på menneskeheten. I hvert fall nordmenn.
    Men håper virkelig at de tar seg sammen før de går konk. Finnes det virkelig ingen smart riking der ute som ser verdien i Dagbladets kulturarv og tradisjon?

  • http://hivand.no Pål Hivand

    Nja, jeg er ikke sikker på om finansieringen eller eierskapet er avisas problem. Først og fremst er avisa blitt irrelevant og uviktig. Synes jeg.

    Jeg vil ikke ha gamle Dagbladet tilbake. Men jeg savner Dagbladets fandenivoldske journalistikk på nye områder og i nye former. Avisa var kommentar- og debattavisa über alles. Nå ikke.

  • Robert G.

    Jeg tror store deler av pressen hadde gjort seg selv en tjeneste med å erkjenne overfor seg selv og leserne at de også er en del av underholdningsbransjen.

    Da kan man kanskje unngå skuffelsen av å ikke få det man trodde man skulle få når man kjøpte avisa.

    Neida, journalistikken er ikke død og det drives også viktig og nødvendig journalistikk. Men den journalisten som ikke kan vedgå at mediet sitt gjør en del rare ting i skjæringspunktet mellom headlines og deadlines, kombinert med at man «må» ha en sak, han mangler enten selvinnsikt eller så har han en utrolig priviligert arbeidssituasjon.

    En titt på definisjonen av journalistikk http://no.wikipedia.org/wiki/Journalistikk og gjennom dagens produkt burde vel gi vel kunne gi svar for de fleste i bransjen.

  • http://hivand.no Pål Hivand

    @robert:
    Det er vel et spørsmål om hvor mange avkappede kjønnsorganer eller hvor mange nazi-sex orgier du kan omtale på førstesiden før all annen journalistikk i produktet blir irrelevant.

    Men hvis klikk per artikler (nettaviser) er den eneste målingen man foretar, så vil man fort se seg blind på tall. Vi oppsøker sjeldnere og sjeldnere nettavisa…. vi får artiklene anbefalt av venner, kollegaer og «friends» via Twitter, Facebook og andre.

    Tilbake sitter redaksjonen og teller klikk på egen portal, og der er det bare sex-klikkerne som ferdes. I så måte vil jeg jo anbefale rene porno-siter for de nettavisene som er ute etter klikk.

  • LL

    Først vil jeg gi honnør til denne bloggen og debatantene. Jobber i mediebransjen selv, men har aldri engasjert meg voldsomt i blogging – først og fremst fordi bloggen og de påfølgende innleggene har vært av ymse kvalitet. I mine svært så subjektive øyne, selvsagt. Dette var uansett god og interessant lesning fra start til mål! (Joda, jeg hadde nok funnet interessante blogger om jeg hadde kikka litt utenfor VG Nett og DB.no :-)

    Dernest: Jobber selv i VG. Så vet vi det.

    Som en annen debatant nevnte, opplever også jeg at DB i dag havner i en skvis mellom VG, Morgenbladet, Dagsavisen og – mener jeg – Aftenposten. Og heller ikke jeg ser noen snarlig utgang på avias problemer. Man kan fortsette å være en dårlig VG. Eller man kan vri helt om, og forsøke seg i andre mer seriøse retninger. Der finnes det allerede godt etablere konkurrenter, som de nevnte avisene. Jeg tror ikke papiravisen lever i 5-10 år til.

    Men alt dette har dere uansett diskutert i det vide og brede allerede.

    Personlig er jeg spent på konsekvensene av at – ifølge Dagsavisen – 14 sentrale medarbeidere i nyhetsredaksjonen har slutten i løpet av de siste tre månedene.

    Alle som har jobbet i store redaksjoner kjenner viktigheten av å ha en stamme av bunnsolide medarbeidere som produserer – og som produserer gode egensaker. Har man det, kan man tillate seg unge, fremadstormende vikarer, noen friskuser som leverer gull – om noe sjelden. Man kan til og med driste seg til et vågalt engasjement av noen man er usikre på.

    Stammen jeg snakker om finnes ikke i DBs redaksjon i dag. Det tror jeg leserne vil merke utover høsten.

    Dessverre, vil jeg si.

    LL

  • http://anathemablog.blogspot.com Anathema

    Enig i alt du skriver om Dagbladet. Men tror du ikke det er økonomiske årsaker til at de trykker alt sex- og kjendisstoffet?

    Eller for å si det på en annen måte: Mitt inntrykk er at det stort sett er venstreintellektuelle som jobber i avisa. Tror du ikke de ville skrevet Guardian-aktige artikler hvis det hadde solgt nok?

    Jeg leste et eller annet sted om en db-journalist som hadde uttalt: Tror dere ikke vi ville skrive dybdeartikler hvis vi kunne? Tror dere at alle vi er dumme og overfladiske og liker sex- og kjendisstoff?

    Og det satte i grunnen mye på plass for meg. Nettutgaven til Dagbladet registrerer hvilke artikler som får flest klikk. Det er ingen grunn til å tro at de ville kjørt masse puppebilder på forsiden hvis det ikke var det folket ville ha. Jeg er sikker på at Egeland, Michelet og Aasheim kunne klart seg godt uten.

    Et av de største hindrene vi har for mangfold i Norge, er at vi er så få. Det er rett og slett ikke eksistensgrunnlag for så mange tilbud som i de fleste andre land. Jeg tror ikke det finnes økonomisk grunnlag for the Guardian i Norge. Kjøpergrunnlaget er rett og slett for lite.

    Det er så mange bloggere som klager på Dagbladet, og jeg er en av dem. Det er nok nettopp her i Blogglandia at man finner kjernekjøperne til gamle Dagbladet. Men det er ikke mange nok av oss.

    Klemt mellom Dagsavisen, Morgenbladet og VG var det ikke nok rom til Dagbladet etter at Internett kom. Det grusomme stoffet de serverer nå, er bare en utsettelse av den uavvendelige konkursen, tror jeg. Og det å begynne å skriver mer høyverdige artikler igjen vil antageligvis bare påskynde prosessen. Det var jo en grunn til at de la om kursen fra den type stoff i utgangspunktet da økonomien begynte å halte. Hvis vi som setter pris på kultur- og debattstoff, hadde vært flere, så kanskje. Men sånn er det ikke i lille Norge. Jeg tror ikke det nytter å holde Dagbladet ansvarlig for det. De blir jagd fra skanse til skanse og har ingen reelle valgmuligheter.

    Sånn, der fikk jeg sagt mye som jeg har gått og tenkt på en stund :-)

  • http://hivand.no Pål Hivand

    @Anathema:
    jeg tror altså at å telle antall klikk på http://www.dagbladet.no er interessant i en forbigående fase. Så vil en ambisiøs nettavis splitte opp sine ulike produkter i flere portaler og distribuere innhold via andre nettverk enn sine egne portaler.

    Det interessante nå er jo at nettopp pressestøtten til Dagsavisen, Morgenbladet og de andre meningsbærende avisene er i ferd med å ta livet av Dagbladet som en seriøs nettavis.

    Men man velger jo selv sine strategier, også i db. I fremtidens nyhetsmarked på nett vinner den som har best innhold. Best innhold blir lenket, videreformidlet og tiltrekker annonsører.

    Pupper og penis er en litt annen strategi.

  • Pål H

    @LL:
    hyggelig at du likte deg her – du er hjertelig velkommen tilbake når som helst med dine kommentarer. De var verdifulle og gode. Så lenge vi deler kunnskapen, så får vi alle mer av den:)

  • http://dgoernlizt.wordpress.com Bernhard Kingsley

    http://www.dagbladet.no/art/india/gandhi/2601083/

    Jeg må si jeg liker måten journalisten er med og diskuterer i kommentarfeltet! Jeg mener bestemt at det er plass til et kvalitets-Dagblad i Norges medielandskap. Det er verre med et ræva et…

  • http://anathemablog.blogspot.com Anathema

    Ja, det er klart man velger sine strategier. Men jeg tror likevel det er den tøffe konkurransen som har sendt Dagbladet i grøfta, og da tenker jeg først og fremst på papirutgaven. Alle avisene mistet store deler av kjøperne da nettavisene kom, men Dagbladet var mest utsatt.

    Dagbladet var den meningsbærende avisen for meg. Dagsavisen kommer jeg alltid til å se på som en arbeiderpartiavis, og Morgenbladet blir for smalt. I en ideell verden, hvor jeg hadde kunnet velge, ville jeg mye heller ha pressestøttet Dagbladet enn Dagsavisen eller Morgenbladet. Spesielt Dagsavisen synes jeg godt kan få prøve seg litt på markedet.

  • http://hivand.no Pål Hivand

    @bernhard:
    Det synes jeg også. Kjærlighet skal deles ut der den er fortjent. Selv om det etterhvert burde være selvsagt at journalister deltar i egne kommentarfelt med egne lesere, så er det ikke det. Men altså en begynnende trend hos Dagbladet. Bravo.

    @anathema:
    Jeg skulle gjerne sett hele pressestøtten avviklet, men det skjer neppe med det første. Men allikevel: det er grunn til å påpeke i disse medieomskiftelige tider at pressestøtte til enkelte papiraviser gjør noe merkelig med hele bransjen. Det forhindrer en naturlig omstilling til nye plattformer, ettersom papir er den statsstøttede plattformen for debatt og nyheter i landet. Og det til tross for at vi velger stadig mer digitalt innhold.

  • http://anathemablog.blogspot.com Anathema

    @ Bernhard Kingsley:
    Jeg synes det er vanskelig å «mene» at det er plass til et kvalitetsdagblad når økonomien deres har demonstrert at det ikke er det. Hvis det hadde vært plass, ville vi hatt det.

  • Åse Schaug

    Amen!!

  • http://dgoernlizt.wordpress.com Bernhard Kingsley

    @anathema
    Hei!
    Så du mener Norge ikke har plass til mer enn 1-2 kvalitetsaviser? Der er jeg uenig. Det må da gå an å endre strategi. I stedet for å konkurrere med VG kan de vel ta leserne til Morgenbladet, Ny Tid og noen fra Aftenposten? Jeg nekter å tro at det å gjøre seg til en sensasjonsblekke er et bra grep. Jeg er enig med Pål i at kvalitet selger i lengden. Kanskje er jeg bare en virkelighetsfjern idealist… Norge var i sin tid et land med mye god journalistikk. Da var vi enda færre mennesker med enda mindre penger.

  • Robert G.

    Syns det er vanskelig å kritisere noen for å være mindre hvite enn andre fordi her har aviser valgt seg flere roller og enkelte har også omdefinert seg/utvidet rollen sin.

    The bottom line er at da gjelder det spesielt for de sistnevnte å være åpne på det. At en journalist i dag lager kanskje bildeserier fra helgefylla, sakser tøysenyheter fra byråene eller driver naziorgie-journalistikk. Sammen med å være vaktbikje, den lille manns forsvarer osv.

    I Dagbladets tilfelle her blir det kanskje å si «ja, peniskuttinga eller naziorgien er salgsplakaten vår i dag og det er også andre ting i avisa som du kanskje ikke forestilte deg representerte den 4. statsmakt, men vi driver også med klassisk nyhetsjournalistikk og Egeland og Wandrup jobber her ennå».

    Problemet er at den selvopphøyingen media gjør av seg selv ofte ikke stemmer overens med journalistikken de velger å selge seg gjennom. Det mangler innrømmelser på at en naziorgie er – bokstavelig talt – mer sexy enn WTO-forhandlingene. Selv om nok maten vi spiser angår folk mer enn møljepulinga til høyreekstreme. Men du finner det ikke på forsiden, men kanskje inni avisa.

    Og akkurat dét må avisa få fortalt. Men det er nok ikke lett…

  • http://hivand.no Pål Hivand

    @robert:
    utgangspunktet her er vel at noen (av oss) har et mer inderlig forhold til Dagbladet enn mange andre aviser. At feks Dagsavisen er svært seriøs og dørgende kjedelig irriterer meg ikke. At den mottar 40 millioner i pressestøtte gjør.

    Men at Dagbladet irriterer meg og andre, indikerer at avisa har en kjerne av lesere som faktisk gidder å engasjere seg i produktet. Det har ikke VG i samme grad – men lykkes altså bedre kommersielt.

    Min kritikk av Dagbladet handler ikke om at det står «penis» på førstesiden. Min kritikk er at det nå i stadig større grad står «penis» eller tilsvarende meningsløsheter på alle sidene. Og at nettopp det kan ha sammenheng med 1)fallende opplag 2)kritikk fra publikum og 3)journalister som søker andre beiter.

  • http://internasjonalt-piratskipsregister.blogspot.com/ NIP

    Har nazistene møljepult? Hvor? Hvor? Sikle…

  • LL

    Først vil jeg gi honnør til denne bloggen og debatantene. Jobber i mediebransjen selv, men har aldri engasjert meg voldsomt i blogging – først og fremst fordi bloggen og de påfølgende innleggene har vært av ymse kvalitet. I mine svært så subjektive øyne, selvsagt. Dette var uansett god og interessant lesning fra start til mål! (Joda, jeg hadde nok funnet interessante blogger om jeg hadde kikka litt utenfor VG Nett og DB.no :-)

    Dernest: Jobber selv i VG. Så vet vi det.

    Som en annen debatant nevnte, opplever også jeg at DB i dag havner i en skvis mellom VG, Morgenbladet, Dagsavisen og – mener jeg – Aftenposten. Og heller ikke jeg ser noen snarlig utgang på avias problemer. Man kan fortsette å være en dårlig VG. Eller man kan vri helt om, og forsøke seg i andre mer seriøse retninger. Der finnes det allerede godt etablere konkurrenter, som de nevnte avisene. Jeg tror ikke papiravisen lever i 5-10 år til.

    Men alt dette har dere uansett diskutert i det vide og brede allerede.

    Personlig er jeg spent på konsekvensene av at – ifølge Dagsavisen – 14 sentrale medarbeidere i nyhetsredaksjonen har slutten i løpet av de siste tre månedene.

    Alle som har jobbet i store redaksjoner kjenner viktigheten av å ha en stamme av bunnsolide medarbeidere som produserer – og som produserer gode egensaker. Har man det, kan man tillate seg unge, fremadstormende vikarer, noen friskuser som leverer gull – om noe sjelden. Man kan til og med driste seg til et vågalt engasjement av noen man er usikre på.

    Stammen jeg snakker om finnes ikke i DBs redaksjon i dag. Det tror jeg leserne vil merke utover høsten.

    Dessverre, vil jeg si.

    LL

  • http://hivand.no Pål H

    @LL:
    hyggelig at du likte deg her – du er hjertelig velkommen tilbake når som helst med dine kommentarer. De var verdifulle og gode. Så lenge vi deler kunnskapen, så får vi alle mer av den:)

  • Åse Schaug

    Amen!!

  • børge

    Jeg har bare én ting å si: Det var på tide! :)

  • børge

    Ops, glemte at jeg hadde en bloggpost som passet godt å linke til der. Prøver igjen:

    <a href="http://blogg.forteller.net/2006/04/25/rip-dagblad…rel="nofollow">Det var på tide</a>! (sjekk datoen ;) )

  • børge

    Ops, glemte at jeg hadde en bloggpost som passet godt å linke til der. Prøver igjen:

    <a href="http://blogg.forteller.net/2006/04/25/rip-dagblad…rel="nofollow">Det var på tide</a>! (sjekk datoen ;) )

  • http://forteller.net/ børge

    Jeg har bare én ting å si: Det var på tide! :)

  • http://forteller.net/ børge

    Ops, glemte at jeg hadde en bloggpost som passet godt å linke til der. Prøver igjen:

    Det var på tide! (sjekk datoen ;) )

  • Pingback: Forskjellen på Dagbladet og VG er at Dagbladet gjør det med dårlig samvittighet « annelandet

  • Pingback: Dagbladet og jeg - del 2 : Pål Hivand | blog

  • Niklas

    Og idag kan Dagbladet gi oss navn og bild på kvinnen som er tiltalt for to drap på barn i Sverige. Ingen svensk avis har publisert hverken navn eller bilde – kvinnen er jo fortsatt kun tiltalt, ikke dømt.

    Skriver om mer om dette her: http://javielsker.blogspot.com/2008/08/obegriplig…

  • Niklas

    Og idag kan Dagbladet gi oss navn og bild på kvinnen som er tiltalt for to drap på barn i Sverige. Ingen svensk avis har publisert hverken navn eller bilde – kvinnen er jo fortsatt kun tiltalt, ikke dømt.

    Skriver om mer om dette her: http://javielsker.blogspot.com/2008/08/obegriplig…

  • Pål Hivand

    Ja, der kan du se. Ordskiftet om Dagbladet er på ingen måte over, føler jeg. Men det nærmer seg kanskje slutten, etterhvert som debatten skjer om de merkeligste ting…

  • http://javielsker.blogspot.com Niklas

    Og idag kan Dagbladet gi oss navn og bild på kvinnen som er tiltalt for to drap på barn i Sverige. Ingen svensk avis har publisert hverken navn eller bilde – kvinnen er jo fortsatt kun tiltalt, ikke dømt.

    Skriver om mer om dette her: http://javielsker.blogspot.com/2008/08/obegriplig-nyhetsvrdering-av-dagbladet.html

  • http://hivand.no Pål Hivand

    Ja, der kan du se. Ordskiftet om Dagbladet er på ingen måte over, føler jeg. Men det nærmer seg kanskje slutten, etterhvert som debatten skjer om de merkeligste ting…

Newer Comments →

Previous post:

Next post: