Jeff Jarvis skriver i dag den tradisjonelle redaktørens dødsannonse. I nyhetsbransjen hvor forretningsmodellen er høyst uklar, innholdsproduksjonen er avgjørende og nedbemanning en nødvendighet, spør Jarvis om vi i det hele tatt har råd til å holde oss med redaktører.
På papir var det alltid plassen som var problemet – det var alltid lite av den. På nett er det plass nok, men kampen om lesernes, søkemotorenes og de sosiale medienes oppmerksomhet er steinhard.
På nett publiserer vi før vi redigerer. Nyhetsrapportering er blitt en dialogbasert prosess framfor et ferdig produkt. Vi publiserer det vi vet og spør hva leserne kan bidra med. Hvilken rolle skal redaktørene spille i framtidens journalistikk – og hvem skal gjøre redaktørenes jobb? Vel, når journalistikken involverer sitt publikum, vil engasjerte leserne kunne overta deler av redaktørens jobb: korrigere feil, finne kilder, fakta og korrigere rettskriving. Men Jarvis avskriver ikke redaktøren helt, selv om han spår en endring i redaktør-rollen. Blant annet tror han framtiden vil gi oss snillere redaktører:
As news becomes collaborative, editors will need to assemble networks from among staff and the public; that makes them community organisers. I also believe editors should play educator, helping to improve the work of the network. Editors are a luxury we must afford. But as their jobs change, so will their character. Editors will become gentle coaches whose job it is to look for the good in the world of the web. They’ll have to be nicer.
Så framtidens redaktører blir de som kan fungere som “community managers”; folk som kan pleie, organisere og lære opp journalister, lesere og teknologer. Til nyhetsproduksjon i fellesskap. Hvor mange av dagens redaktører er klar for jobben?
