Dagbladet og MI5 forsikrer oss (via britiske The Guardian) om at det er få fellestrekk blant dem som ender opp som terrorister og tar dermed også livet av myten om den “muslimske terroristen“. Et fåtall av terroristene er fundamentalistiske muslimer. Nå når etterretningen og en stor norsk (og britisk) avis har beskrevet fenomentet, kan vi nok regne med at mytene og fordommene mot muslimene forsvinner?
Neppe. For halvannet år siden omtalte jeg Robert Papes forskning omkring verdens selvmordsbombere siden 1980- tallet. Heller ikke Pape fant noen klar tendens til at verdens selvmordsbombere var eller er muslimer. Noen er det, men de fleste er kristne, jøder, hinduer og ateister – og de driver ikke sin terrorisme ut fra sine religiøse oppfatninger:
Rather, what nearly all suicide terrorist attacks have in common is a specific secular and strategic goal: to compel modern democracies to withdraw military forces from territory that the terrorists consider to be their homeland”
Altså, selvmordsbombing anses som et virkningsfullt våpen i det terroristene ser som en frigjørings- eller motstandskamp. Utsagnet “one mans terrorist is a another mans freedom fighter” er dermed ikke helt irrelevant i den sammenhengen. Et poeng folkevalgte George Galloway forsøker å forklare Sky TVs reporter (NB! Klippet inneholder sterk, overbevisende retorikk om at Hizbollah som en frigjøringsbevegelse):
