Regjeringen vil at samene skal klage mer. Om språk. Men jeg tror mer på debatt enn på klaging.
Regjeringens statssekretær Raimo Valle anbefaler samer å klage dersom de opplever brudd på den samiske språkloven, og ikke opplever at de blir betjent på samisk, slik de har krav på. Og han har nok rett når han hevder at brudd på den samiske språkloven skjer daglig, selv i de mest samiske av kommunene.
Men i likhet med NSRs parlamentariske leder og presidentkandidat Aili Keskitalo mener jeg Valles idé om å klage er dårlig. Når enkeltindividets kulturelle og juridiske rettigheter blir avhengig av enkeltmenneskets klage, så er det ikke lenger en rettighet. Da er retten til å snakke samisk redusert til et tilfeldig privilegium for de få. Regjeringens oppfordring om å klage representerer en uverdig privatisering av en sentral kulturell rettighet og en undergraving av rettighetene samene har som folk.
Det er den offentlige forvaltningen og de offentlige tjenesteyterne som er pålagt å betjene den samiske befolkningen på samisk, innenfor det samiske språkforvaltningsområdet. Loven sier absolutt ingenting om at retten til å bli svart eller betjent på samisk først kan innvilges deg etter søknad eller klage.
Keskitalos kritikk er derfor berettiget. Og samtidig helt ubegrunnet. For Keskitalos parti NSR la i år 2001 ned Samisk språkråd. Siden da har det samiske samfunnet manglet et språkombud. De ansatte ved Samisk språkråd ble ”omskolert” og omorganisert til gode språkbyråkrater og saksbehandlere for den politiske ledelsen i parlamentet.
Det samiske språkrådet fungerte som et ombud både for det samiske samfunnet og enkeltindivider. De som opplevde å ikke få sine språklige rettigheter ivaretatt, kunne klage og få hjelp. Rådets medlemmer startet debatter om språk og sørget for en løpende offentlig samtale om samisk språk.
Fra tid til annen er det en og annen språkarbeider og språkengasjert som forsøker å starte en samisk språkdebatt nå også. Oftest uten hell. Rollen som språkombud er nå borte og språkdebatten privatisert ned til enkeltpersoner. Det er derfor vi nå bes om å klage.
Men er det ikke et ørlite paradoks at det er den norske regjeringen som nå ønsker økt debatt om samisk språk? De samiske folkevalgte har jo de siste årene systematisk bygd ned infrastrukturen rundt det samiske språket. Og de folkevalgte kan vel ikke klage til andre over det som er konsekvensene av deres egne, demokratiske valg?
Selv synes jeg det er på tide at vi igjen begynte å offentlig debattere samisk språk. Og gjenetablering av Samisk språkråd.
Hva mener du?
