Ole Henrik Magga er opprørt over at NRKs menneskesyn når de betaler urfolk for å opptre mer primitivt enn de er – i fjernsynsunderholdningens navn. Men kan det tenkes at Magga har et minst like spesielt syn på menneskene?
Tidsskriftet Ny tid avslørte forrige uke at Waorani-indianere ble betalt av NRK for å ta av seg sine vestlige klær under innspillingen av serien «Den store reisen». Indianerne framstår på den måten både «mer primitiv» og «urfolkelig» enn de liv de faktisk lever til daglig. Antropolog Laura Rival ved Senter for internasjonal utvikling ved Universitetet i Oxford har fulgt Waorani-stammen siden 1989 og forteller til Ny Tid at indianerne aldri går rundt nakne i grupper lenger, utenom for turister og fjernsynskanaler.
Ja, interessen for å filme såkalt «primitive urfolk» i forbindelse med realityserier har de siste årene vært så stor, at deltakelse i slike serier nærmest har blitt et levebrød for waoraniene. Å kle seg naken og gå på jobb som urfolk for vestlige fjernsynsseere, er en «helt vanlig dag på jobben» for waoraniene. Til daglig bor de i helt vanlige hus, med pc og fjernsyn tilgjengelig, og lever oppsiktsvekkende kompliserte og vestlig-inspirerte liv.
Men nå reagerer altså enkelte på det de mener er uverdige overgrep mot sårbare urfolk. Tidligere sametingspresident og tidligere leder for verdens forum for urfolk, Ole Henrik Magga, kaller NRKs serie «Den store reisen» et maktovergrep. Maggas engasjement i saken er uten tvil genuint og ektefølt, og jeg tviler ikke på at det kun er urfolkets beste han har i tankene. Samtidig viser Maggas kritikk et selektivt perspektiv på egen historie og samtid.
Det samiske samfunnet har de siste tiårene vært stadig oftere besøkt av medier fra inn- og utland som har fortalt historier om det arktiske urfolket i Norden. Svært mange av disse historiene har vært rosenrøde og i beste fall en omskriving av det daglige livet i Sápmi. Etter så mange år og med et så stort samisk mediemangfold, så skulle man tro at mytene om den «primitive samen» var avlivet. Men den lever fordi det har passet oss godt å holde den i live.
Mytene om oss repeteres daglig i media, og derfor tror mange (også noen av oss) at samene fremdeles lever i pakt med og av høsting fra naturen, at vi alle bor i lavvu, og at vi lever våre daglige liv med reinsdyr på fjellet. Det er faktisk slik vi markedsfører oss politisk, fordi vi tror det gir oss best utgangspunkt overfor norske myndigheter og storsamfunnet. Det er slik vi markedsfører oss til turistene, fordi vi tror det betaler seg i form av økt turisme.
Når Magga gjør Waorani-stammen til offer for utbytting av NRK, gjør han samtidig seg selv til offer for egne fordommer. Han antar nemlig at waoraniene ikke selv er i stand til å avgjøre hva som er best for dem. Magga antar at de behøver hans samiske, verdensvante, rike og kristne moralkompass for å navigere i en urfolkspolitisk komplisert og medieeksponert verden.
Magga kler alltid på seg samekofte før han opptrer i mediene, som så mange andre samiske ledere som til daglig går i vestlige klær. Samekofta gir et ønsket bilde av urfolkslederen Magga og bekrefter hans samiske identitet. Den bekrefter samtidig mytene om oss, urfolket – hos «de andre». Waorani-folket kler av seg klærne. At de som urfolk har et annet forhold til nakenhet enn oss, gjør dem ikke automatisk til ofre. Å filme nakenheten blir sånn sett like lite automatisk et overgrep som filming av samer i kofter.
Å umyndiggjøre dem på bakgrunn av deres nakenhet, deres moral og deres valg i denne saken, er ille. Men verre er det når vi samer hevder vi gjør det av hensyn til «dem». Moralisme og kolonisme er altså fullt mulig oss urfolk i mellom. Også.
Ingen andre relevante poster.
