Under hennes argumentasjon hevdet daglid leder at firmaet nesten hadde gått konkurs fordi jeg og de andre i sameiet hadde lagt så mange krav mot hennes firma.

Det var da jeg kunne vise til skattelister for året før byggejobben, samme år og to år etter. Der kunne man se at daglig leder hadde en økende inntekt fra 1,4 til 1,7 millioner i perioden.

Og at både ingeniøren og prosjektlederen i prosjektet hadde solide inntekter opp mot millionen i samme periode.

Dette satte selvsagt firmaets påstander om konkurs i et noe merkelig lys, og snudde helt stemningen i saken. De ble dømt til å betale omkostninger.

Jeg kunne aldri ha fått tak i disse opplysningen uten at skattelistene lå ute. Jeg kunne selvsagt vist til firmaets regnskap men kunne ikke vist til at alle firmaet hadde hatt økende lønninger over en fireårsperiode.

Vel, du får ingen halvpart uten å ta med Fremskrittspartiet. Og for å sitere Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Kenneth Svendsen:

«[...] hvor jeg skal bo i min alderdom, det klarer jeg selv sammen med mine nærmeste å avgjøre. Det som er viktig, er at staten/kommunen betaler kostnadene.»

Så å fikse privat, er man kanskje enig om på Høyresiden – men det er ellers temmelig varierende hvor sparsommelige man ønsker å være med fellesskapets penger. Og så lenge politikere med slike holdninger til felleseiendommene våre faktisk har en reell mulighet til å komme i regjering, er _mindre_ kontroll over økonomiske forhold det _siste_ vi trenger imnsho.

Det finnes en masse offentlige kilder for annen søppeljournalistikk, uten at jeg ser noen aksjonere for å stenge disse kildene.

Demokrati og åpenhet er jo ofte uhensiktsmessig mye plunder og heft, og skaper avbrytelser, nye debatter og nye beslutninger. Ikke minst koster det penger. Det ville i mange sammenhenger vært mer effektivt med diktatur og hemmelighold.

En presisering når det gjelder barnebidrag: Dette er det ikke lenger fradrag for, så det ville ikke synes.