Den som forholder seg til samiske medier alene kan lett få inntrykk av at det fullkomne parlamentariske kaos råder på Sametinget. Riktig så ille er det ikke.
Samiske medier har i uker og måneder rapportert at det er usikkert hvorvidt sametingspresident Egil Olli fortsetter. Men at sametingspresidenten har hatt intensjoner om å fortsette og lede parlamentet har det aldri vært tvil om. Det har imidlertid vært høyst usikkert om han fremdeles har tillit fra flertallet av de folkevalgte.
For da Norske Samers Riksforbund (NSR) foreslo å endre parlamentets vanlige behandling av politiske meldinger i behandlingen Sametingsrådets politiske melding om de samiske institusjonene, så stilte i realiteten NSR mistillitsforslag mot det sittende Sametingsrådet. Mediene og NSR har imidlertid lykkes med å framstille det hele som om sametingspresident Egil Olli og hans sametingsråd vurderer å gå av.
Sametingsrådet fra alle politiske leire må selvsagt gis anledning til legge fram sin egen politiske plattform på ulike samfunnsområdene. En melding er intet annet enn en politisk redegjørelse over hva rådet mener – og hva rådet planlegger å gjøre. Senere vil de konkrete sakene (ordninger, bevilgninger, mv.) måtte behandles og vedtas av Sametinget. Da må selvsagt rådet regne med å få motbør av sine politiske fiender.
Når Sametingets parlamentariske lederskap (møtelederskapet) fikk tenkt seg om, kom også de til at NSRs medlemmer i plan- og finanskomiteen opptrådte i strid med tidligere praksis, og anmodet parlamentet om å gå tilbake til sin vanlige behandlingsmåte av politiske meldinger:
«Det anbefales at Plan- og finanskomiteen åpner saken og endrer innstillingen slik at den blir i tråd med Sametingets praksis.»
Møtelederskapets anmodning var med andre ord krystallklart. Men parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo, avviste anmodningen. Dermed bekreftet hun altså at partiet var ute etter en direkte konfrontasjon med Arbeiderpartiet og Sametingsrådet.
Men er de ikke det da, de politiske partiene – i konstant konfrontasjon med hverandre? Er det ikke det som er politikk? Ja, og nei. Opposisjonens jobb er å plage og kritisere den politiske ledelsen. Men det er også opposisjonens jobb å følge de politiske reglene – både de skrevne og de uskrevne.
Demokrati handler ikke bare og alltid om hvilke grupper som kan samle et flertall for sitt syn – og dermed gjennomføre sin politikk gjennom votering. Et demokratisk system forutsetter et regelverk som sikrer rettferdighet, langsiktighet, forutsigbarhet og styringsdyktighet. I hvilken grad et demokratisk system er vellykket eller ikke, avgjøres først og fremst den tilliten vi alle har til det.
Tilliten til Sametinget som forvaltningsorgan og parlament har ofte vært tema i offentligheten, noe som forteller at tilliten kan bli bedre. Det er derfor stor forskjell på om Sametingsrådet trekker seg eller blir kastet ved mistillitsforslag på bakgrunn av saksbehandlingsreglene. Opposisjonen må også ta ansvar for sine politiske handlinger.
Mitt tips er at sametingspresident Egil Olli fremdeles er president ved utgangen av neste uke. Jeg ser ikke for meg at NSR får flertall til å kaste sametingsrådet bare for å endre reglene for den politiske saksbehandlingen.
Ingen andre relevante poster.
