Mun lean jorgaleaddji facebooka jorgalanprošeavttas, ja mii jorgalit gal Facebook sámegillii. Sáhttá geahččat proseasa dál. Jus dus ii leat facebooka geavaheaddjikontu, máhtán muitalit du maid jorgalanproseasa birra. Lea dál 25 jorgaleaddji, ja prošeakta manná fástu.

Hey, my Norwegian is not so good, so I'll use English instead. I'm a translater for the Facebook Northern Sámi translation project, and helped to begin it. The project has since grown to having 25 translators (right now), and it is progressing pretty quickly. You can check the progress by the link above, or if you're curious about more and don't have an account I can tell you more detailed statistics.

R

Samisk programvare er en selvfølge. Samiske lærebøker i skolen er en selvfølge. Det er etter mitt skjønn en masse ting på listen over samiskspråklige selvfølgeligheter, men aller nederst på min liste står tolking av møter og oversettelse av sakspapirer. Er det ikke påfallende at på de folkevalgtes og maktens arenaer er samisk språk og hjelpemidler aldri mangelvare. Mens barna til de samme står på bar bakke. Samisk er i ferd med å bli et maktspråk, som latin var det for kirken. Det snakkes av folkevalgte, akademikere og mediefolk. Av folk flest, ikke så veldig.

Også oversettelse av litteratur: Et av problemene er altså at originalspråkene vil utkonkurrere samisk med engang? Det er jo en merkelig påstand, ettersom situasjonen jo aldri er forsøkt. Og hva så? Vi oversetter ikke å tjene penger. Hva er problemet med å bli utkonkurrert, det er jo allikevel skattepengene som må finansiere det hele?

Problemet er ikke at boken også finnes på norsk eller engelsk. Problemet er fremdeles at den ikke er på samisk. Et marked kan i alle fall ikke fungere når varen ikke eksisterer. Det er vanskelig å velge samiske bøker som ikke trykkes.

Et av problemene med oversettelse av litteratur allerede utgitt på norsk eller engelsk er at disse språkene vil utkonkurrere samisk med engang. Et alternativ kan være å oversette god litteratur fra et helt annet språk direkte til samisk, f.eks. fra russisk.

Den samiske skolen er akkurat den samme som da jeg tok noen timer samisk på videregående: Gamle bøker, ingen ordbøker og bare stensiler. Men Nils Eric Spiiks grammatikk fra 1970-tallet er den beste vi har på lulesamisk og jeg bruker den enda for å slå opp i.

Opp gjennom årene har det vært mange titalls større konferanser med tema samisk språk, men ofte er konferansene rettet mot 1) lærere, 2)språkutviklere, 3) pedagoger som har DEN løsningen på problemet med minoritetsspråk og 4) politikere. Sistnevnte gruppe fikk sin dose i Rovaniemi og det ble vedtatt der at man skulle slutte å si «leige buorre», som du referer til her….

Etter som jeg vet har det aldri vært en stor konferanse for den vanlige same om et enkelt tema: Samisk språks framtid. Så vil noen sikkert si, hvorfor enda en konferanse om samisk språk? Poenget mitt er at ting tyder på at samkjøring av ressursene, og en felles dugnad for samisk er nødvendig, og den dugnaden må komme nå! Et sted må vi starte og derfor burde sametingene invitert til den største språkkonferansen noen gang, hvor alle mulige aktører som sametingspresidenter, språkutviklere, lærere, mediefolk, oversettere, forfattere, den vanlige språkbruker og ikke-språkbrukere hadde blitt invitert, med tyngden på de to sistnevnte grupper. For løsningen til sist er hva de to sistnevnte bestemmer seg for, DER ligger samisk språks framtid.

PS. Facebook er under oversetting til nordsamisk ihvertfall, og en dugnad blant språkbrukere over noen måneder ville nok gjort til at Open Office hadde blitt oversatt til både tre og fire samiske dialekter uten problem.