Fire ungdommer fra Nesseby har gjort at hele nasjonen synger samisk. Kanskje burde vi spørre dem om en ny strategi for landets samiskundervisning?
La meg først si, siden ingen andre har sagt det: The Black Sheeps har antakelig gjort mer for samisk språk og utdanning enn all verdens politikerinitierte tiltak de siste årene. En håndfull samiske ungdommer fra Nesseby har lykkes med å skape entusiasme for samisk gjennom en fantastisk iørefallende låt og et par minutters intervju på talkshowet Grosvold. I motsetning til våre folkevalgte, som i årevis har strødd rundt seg med titalls millioner kroner i språkmidler. Alle pengene har ikke engang klart å begeistre de folkevalgte selv.
Jeg er ikke overrasket over fra samisk ungdom får til. Som The Black Sheeps. Et mellomlangt liv (man er fremdeles ung) har lært meg at det ofte nettopp er ungdommen som får det til. Det er som regel ungdommenes foreldre jeg skuffes over.
Som enkelte folkevalgtes rituelle klaging over det manglende undervisningstilbudet til samiske elever i kommuner utenfor det samiske kjerneområdet. Ikke sjelden går sametingsrepresentanter på talerstolen (det er som regel de samme) i Karasjok og refser kommunene. Oslo. Os. Stavanger. Og de over 400 andre kommunene som sliter med å skaffe sine samiske elever den opplæringen de har krav på. Dersom ekkoet av klagene fra talerstolen er alt man hører, så kan man få inntrykk av at det i landet hersker en anti-samisk holdning til opplæring av samer.
Men det gjør det ikke. Holdningene i indre Finnmark er en like stor del av problemet. Saken er nemlig at det nærmest er umulig å skaffe samisklærere i kommunene utenfor indre Finnmark. I de færreste kommuner er det så mange elever med krav til samiskundervisning at kommunene kan forsvare å ansette lærere i heltidsstillinger. Og man flytter ikke fra Tana til Fredrikstad eller Lillesand for en 12 prosents stilling som samisklærer.
Men det forhindrer naturligvis ikke taletrengte å skåre billige politiske poeng på den påståtte vrangviljen rundt om i kommunene. I samiske kjerneområder går lærerutdannede nærmest i kø. Så mange er det, at det selvsagt ikke er plass til alle i skoleverket. Derfor dominerer de lærerutdannede andre akademiske arbeidsplasser også. Det er ingen samisk lærermangel. Vi har masse samisklærere. Men vi mangler lærere som vil undervise i samisk.
Hva om de etablerte seg som lærernettverk og tilbød kvalifisert fjernundervisning eller alternative organisasjonsformer for samiskundervisning til alle landets kommuner? Ingen andre områder i verden er spesialkompetansen i samisk språk og opplæring større enn nettopp her. Markedet finnes jo åpenbart. Vi har skapt det, med krav til samiskundervisning i læreplaner og opplæringsloven. Alle landets kommuner er pålagt å tilby samiskundervisning til samiske elever. Det burde være en gullkantet forretningsidé. Men vi er blitt for vant til å klage. Å skylde på noen.
I mellomtiden håper vi The Black Sheeps legger ut på en landsomfattende turné. Vi vil så gjerne snakke samisk med begeistring. Nå kan vi det. Det har ungdommen fra Nesseby gitt oss! Men hva med kommunenes mange språkmillioner og tospråkligheten? Hva med statens ansvar? Regjeringen? Sametinget? Hvem har skylda for alt som går galt?
Å, hold kjeft og syng! Oro jaska beana.
