Julen er sesongen for tradisjoner. Jo eldre jo bedre. Det er et uttrykk for vår tro på det opprinnelige og ekte. På det gode.
Min gode venn har hver jul i 15 år gjort et nummer av juletreet. Juletreet er, ifølge min venn, ikke en samisk skikk, men noe norsk-importert kulturgriseri. Juletreet hører ikke hjemme som en del av den samiske julefeiringen, mener han. Den samiske julefeiringen?
Bruk av juletre ble først en juletradisjon i Schlesien i Preussen på 1500-tallet. I de neste tre hundre årene spredte skikken med juletre seg ut over Europa og til Norge. Så å kalle juletreet norsk er like presist og meningsfullt som å snakke om samisk tradisjonell høsting og motorferdsel i samme setning. Sammenhengen er ikke nødvendigvis åpenbar.
Å kalle noe for tradisjonelt er et forsøk på å gjøre noe opprinnelig og godt. Og ekte. Dermed gir vi det verdi ut over det hverdagslige og praktiske. Men samtidig gir vi det ”tradisjonelle” status som noe bedre enn ”det andre”. Etablerte tradisjoner er derfor en effektiv måte å hindre fornyelse. Derfor snakkes det følelsesladet om Høyesteretts forbud mot stikking av samekniv i hjertet ved avliving av rein. For selv om man deler Høyesteretts mening om bedre avlivingsmetoder, er man altså lei seg for at norsk lov går foran samiske tradisjoner. Hvorfor?
Fordi våre samiske tradisjoner er «automatisk gode». Vi har drevet med dem over lang tid, og de er automatisk sikret vårt beste emosjonelle forsvar. Andres tradisjoner er jo atskillig mer tvilsomme, ettersom vi ikke kan gå god for dem. De er vi atskillig mer kritiske til. Juletrær, for eksempel.
For i Sápmi får vi vår verdi ut fra hvor ”tradisjonelt” vi lever. Forsker Christina Åhrén viser i doktorgradsoppgaven ”Er jeg en ordentlig same?” at samers muligheter i det samiske samfunnet i sterk grad reguleres av hvor tradisjonelt de lever. Tilknytning til reindrift og kunnskaper i samisk språk gir økt status i forhold til et mer ”svensk” liv. Derfor får kanskje Jovnna og Niillas finere julegaver fra áhkku enn Victoria og Espen.
Vi er ikke bedre enn svensker, nordmenn eller tyrkere. Vi ikke bare tillater arvesynd, men vi bruker den aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Hvor ofte hører man ikke at ”hun er av dårlig slekt”? Dersom en av dine samiske forfedre har gjort noe kritikkverdig, så må du og slekten leve med dommen og skammen. Alle vet jo det? Evig eies som kjent kun et dårlig rykte i Sápmi. I politikken, arbeidslivet og i bygda. Og på skolen.
I lys av idealet om å bevare den samiske storfamiliens integritet, er overgrep, psykiske lidelser og drukkenskap holdt skjult og fortiet. Barns framtid er villig vekk ofret for bevaring av slektens gode navn og rykte. Det noen kaller konsensus-tradisjon, kaller andre hersketeknikk og undertrykkelse. Tradisjoner er ikke gode helt av seg selv.
Men nå er det jul, og julen er tiden for tradisjoner og de gode opplevelsene. Noen ganger er et juletre bare et juletre, og ikke et kulturimperialistisk kuppforsøk fra majoritetsbefolkningen eller tysk middelalder. For de som tror på slikt, er julen en feiring av frelserens fødsel. For oss som tviler, er julen uansett en utmerket anledning for fornyelse av gamle verdier og foreldet tankegods.
Her i huset blir det samisk juletre i år også. Fra Danmark. Jeg ønsker hver eneste leser en fredelig og god jul.
—
Fotograf er stephendl og bildet er delt via en Creative Commons-lisens.
Ingen andre relevante poster.
