Det er julaften. Min jul er i boks. Pinnekjøtt og ribbe står klar, ettersom vi også behøver «restemat» til vår tradisjonelle og store julefrokost 1. juledag. Treet er pyntet, pakker overlevert og ungene kjeder seg allerede.

2008 ble året jeg fikk hjerteinfarkt og hvor jeg begravde mitt dødfødte onkelbarn Emil. Samtidig ble 2008 det året hvor hele familien omsider ble samlet igjen etter ett år hos sine respektive andre foreldre (vi er en nyfamilie, med litt «mine» og litt «dine» barn). Så nå er vi seks igjen, to voksne og fire gutter, med tanter og onkler i nærhet. 2008 ble året vi ordentlig bosatte oss i Oppegård, og dette er første året i kommunens historie hvor det tilbys samiskspråklig undervisning .
2008 ble ikke det beste eller det enkleste året familiens liv, men det ble allikevel det året hvor vi alle forstod hva som var aller viktigst for oss.
Takk, og god jul
Du som har lest og kommentert bloggen gjennom året skal ha en stor og varm takk for dine bidrag. Det er jo deg jeg skriver for, selv om jeg også «tenker med fingrene» og således også skriver for min egen del i betydelig grad.
Til alle dere lesere, venner og familie ønsker jeg en riktig god jul og et fredelig og rikt år i 2009. Husk å ta vare på deg selv og de du er glad i.
—
Pakken til venstre er et resultat av et besøk på Fretex og lang tids pakking og latter. Til høyre er familiens pepperkakehus, for anledningen komplettert med et av guttas helikoptre.
Andre relevante poster:

Pingback: Dette blogget jeg i 2008… : Pål Hivand | blog
Pingback: Jeg skal ikke dø. Ennå. : Pål Hivand | blog