Kirkenes by og Sør-Varanger kommune opplever for tiden et økonomisk bonanza. Sydvaranger Gruve AS åpner sine (tidligere statseide og ulønnsomme) malmgruver og ansetter i stor skala. Garnisonen i Sør-Varanger bygger ut sine anlegg for 700 millioner kroner. Samtidig er Kirkenes fremdeles (mer enn noen gang) porten til Shtokman-feltet, Russland og Barentsregionen. Per 3. januar 2009 er det 70 (!) ledige stillinger i kommunen.
Så mens alle tenkelige forhold skulle ligge til rette for å omstille seg fra gammel til ny teknologi, glimrer de lokale mediene fortsatt med sitt digitale fravær. Lokalavisen Sør-Varanger Avis er (fremdeles) ikke på nett, og den regionale konkurrenten Finnmarken bare såvidt.
Med litt ekstraressurser til innholdsproduksjon, lokal nettdebatt, lokale bloggere og mulighet for brukergenerert innhold vil det mediehuset som først tør å satse vil oppleve stor oppslutning i løpet av kort tid. Allerede fotograferende journalister kan utstyres med videokamera og produsere enkel Web-tv for lokalmiljøet – og tilby publisering av brukergenerert videoinnhold. Vi vet at kvaliteten ikke er avgjørende for oppslutningen fra publikum – når vi vet hva folk flest ser gjennom på YouTube.
Wikipedia, Lesernes Budstikka, YouTube, Lofotliv/Origo og en rekke andre nettsteder viser at lokalpatriotisme, digital kompetanse og en voksende delingskultur kan være potente hjelpemidler for lokale (og globale) medier.
At norske lokalaviser på papir hittil har overlevd på høy leserlojalitet, betyr naturligvis ikke at papirproduktet vil overleve i dagens form. Før eller senere (trolig før) vil også lokalavisene oppleve tilbakeskrittet som de større mediehusene nå gjennomgår.
Industri og økonomi er på opptur i Sør-Varanger. Når skal mediebyen Kirkenes våkne?
—
Dine betraktninger på emnet er mer enn velkommen – legg igjen dine kommentarer nedenfor!
Andre relevante poster:
