Gaza: undertrykkelsens selvoppfyllende profeti

Kåre Willoch er anklaget for rasisme og antisemittisme. Vel, det var det et par formuleringer han gjerne kunne spart seg i debatten. Men det er allikevel litt sært av et lands myndigheter og dets venner å forlange at Israels kritikere skal liste seg nøkternt rundt i debatten på retoriske gummisåler, mens Israel selv systematisk slakter tusentalls sivile i Gaza. Proposjoner? For hovedpoenget er som Kåre Willoch formulerer det i dagens kronikk:

Ord om frihet, demokrati og fred er blitt kombinert med en makeløs toleranse for okkupasjon og undertrykkelse av palestinere. Man har gjort kritikk mot overgrep virkningsløs ved konsekvent å rette den mot undertrykkere og undertrykte samtidig. Når overgrepene skaper ekstremisme blant de undertrykte, brukes det som bevis for at undertrykkelsen er berettiget.

Logikken og mekanismene er de samme i alle forhold mellom undertrykker og undertrykte. Selv kjenner jeg igjen det hele fra forholdet mellom samer og majoritetssamfunn. Selv om virkeligheten er vesentlig forskjellig, var logikken den samme da samene startet sin politiske kamp for selvbestemmelse: fordi samer ikke har erfaring med å styre seg selv og sitt samfunnsliv, kan vi heller ikke tillate at de gjør det i framtiden. Og så ble enhver samisk motstand mot fornorskningen og ethvert feilgrep begått av en hvilken som helst same et selvsagt argument for fortsatt undertrykkelse. Argumentasjonen for undertrykkelse er alltid selvoppfyllende og selvforsterkende.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har hørt utsagnet: før i tiden var det fred og harmoni mellom nordmenn og samer i Finnmark. Altså; den samiske rettighetskampen har medført ufred = samene har skylda. Man ser bort fra at samer før ikke var spesielt samiske, ettersom de la bort koftene, snakket dårlig norsk, lærte ingenting om sitt språk, sin historie eller sin religion på skolen. Da var det fred, da – den gang samene hadde vett til å opptre som gode nordmenn og ikke insisterte på å være så forbannet samiske.

Selv har jeg stor forståelse for jødenes og Israels frykt for sin sikkerhet, ettersom landet tross alt er kringsatt av fiender som har sverget å utslette dem alle. Men min beskjedne erfaring fra den politiske arenaen mellom undertrykker og undertrykt er at intet framskritt skjer, så lenge undertrykkeren ikke tvinges til å stanse produksjonen av argumenter for å fortsette sine overgrep.

I en slik prosess må også de som forsvarer fortsatt den palestinske motstandskampen også være kompromissløse i forhold til Israels behov for trygghet – i en større sammenheng enn Gaza og Vestbredden. Trygghet er et behov som begge parter har rett til å føle. Men Israel er en politisk og militær supermakt. Gaza er ingen av delene.

En slik erkjennelse har ingenting med antisemittisme å gjøre, men er resultat av et humanistisk menneskesyn og burde være grunnleggende verdier i en sivilisert verden.

Andre relevante poster:

1. Al-Jazeera deler Gaza-video via Creative Commons