Jeg synes forslaget er himmelropende krakilsk i den situasjonen vi befinner oss, det er oppsiktsvekkende useriøst og populistisk og forrykende fritt for meningsfulle politiske prinsipper. Og det betyr selvsagt intet for situasjonen i Midtøsten, men er et innenrikspolitisk stunt – på lik linje med at hunder pisser på lyktestolper.

Og jeg har ikke brukt utrykket «ikke liker». Så det er klart. Jeg tok Holmås på ordet. Hans forslag blir dessverre ikke mindre ulykkelig av den grunn.

Flere vil kunne hevde at støtte til andre organisasjoner som ikke står på Holmas' liste kan anses som direkte støtte til brudd på folkeretten; terrorisme, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, undertrykkelse mv.

Dette er ikke Holmås i et forsøk på å prinsippielt rydde i statens skatteregler – dette er et forsøk på å slå SV-politisk mynt på tragedien i Gaza – i et valgår.

Støtte til settlerbevegelsen i Israel er jo direkte støtte til klare og alvorlige brudd på internasjonal rett. Det er en åpenbart mye viktigere grunn til å innføre et forbud enn det du parodierer Holmås med («ikke liker»).

Når alt det er sagt, så er jeg ikke enig med Holmås. Jeg mener det blir for mange gråsoner, og at risikoen for å ramme uskyldige blir for stor, samt at myndighetenes muligheter til å vilkårlig ramme motstandere blir for store. Det er altså viktige pragmatiske årsaker til å ikke innføre noe slikt, men jeg kan ikke helt se at de prinsipielle skulle være viktigere enn prinsippet om at staten ikke skal støtte undergraving av internasjonal rett.

Tull og tøys.

Det nytter ikke å tilnærme seg problemstillingen slik Holmås gjør, nei. Bare fordi han ikke liker det, betyr det jo ikke at ingen andre bør gjøre det.