John Martyn ble funnet død i dag morges. Hans musikalske arv står som en påle sammen med de få i sin generasjon av utvalgte med genuint og genialt musikalsk talent og unik produksjon.
Hele livet mitt bærer preg av en musikals rød tråd, og jeg har i stor grad har definert meg selv og mine verdier i forhold til hvilke favorittartister jeg har fulgt i mitt livet. John Martyn er en av dem. Mitt møte med Martyn var det elektroniske og popmusikalske albumet «Piece by piece«fra 1986. Et lekkert og skjørt album i grenselandet mellom elektronisk pop og jazz, og et møte som forrandret hele mitt forhold til hva popmusikk og elektronisk jazz var. Skulle være.
Men når heltene dør skjer det noe med en selv også. Så denne dagen har vært litt rar. Jeg var en svært ung og lovende mann når jeg «møtte» Martyn. Nå er han død. Og jeg er langt fra ung.
Every record I’ve made – bad, good, or indifferent – is totally autobiographical. I can look back when I hear a record and recall exactly what was going on. That’s how I write. That’s the only way I can write ! Some people keep diaries, I make records.
Sa Martyn. Siste ord er sagt. Siste hese frasering sunget:
May you never lay your head down
Without a hand to hold
May you never make your bed out in the coldYoure just like a great and strong brother of mine
And you know that I love you true
You never talk dirty behind my back
And I know that theres those that do
Anbefaling for Spotify-brukere:
- Piece by piece (album): Nightline, Lonely Love, Angeline, Piece By Piece, Serendipity.
- The electric John Martyn (album)
- May you never
- Sweet little mysteri
- Fishermans dream
Andre relevante poster:
Pingback: Pål Hivand: Bloggåret 2009 oppsummert — Pål Hivand |blog