Seth Godin setter fingeren rett i såret i sin artikkel om dengang telefonen ødela markedet for telegrafisk kommunikasjon. Telefonen var aldri en «forbedret telegraf». Telefonen gjorde noe helt og fullstendig annet enn telegrafen, men den tilfredsstilte samtidig det grunnleggende behovet for kommunikasjon – og overflødiggjorde dermed telegrafen.
I mediehusenes jakt på nye forretningsmodeller og den nye journalistikken ligger trolig svaret utenfor de rammer som redaktører og bransjefolk vanligvis tenker, noe Per Edvard Kokkvolds bønn om mer pressestøtte best illustrerer. Spørsmålet han og mediehusene bør stille seg, er om ikke dagens pressestøtte og dagens mediehus forhindrer den åpenbart nødvendige fornyelsen av journalistikken.
Det har ikke manglet på latterliggjørende kommentarer om verdens plate- og filmbransje fra journalister og redaktører de siste årene. Sjelden (eller aldri) ser vi det samme kritiske blikk rettes mot mediene eller mediehusene selv. For det er vel et paradoks at mediehusene leter med lys og lykte etter måter å finansiere den journalistikken og den mediestrukturen som leserne så ettertrykkelig sier de ikke ønsker?
Dagbladet omstiller og fornyer seg, alt for å møte den nye tid – eller avisdøden som den også kalles. Interessant nok velger Dagbladet (igjen) å gjøre sine endringer innomhus. NRK har som kjent NRKbeta der (en del av) statskanalens fornyelse skjer i full offentlighet og i tildels nært samarbeid med leserne og brukerne av tjenestene. Dagbladet gjør åpenbart noen riktige grep og implementerer interessant nok elementer fra sosiale nettverk.
Men i likhet med Helge Øgrim tror jeg Dagbladet undervurderer sine egne støttespillere – og nettjournalistikkens støttespillere. Journalistikken dør ikke med papiret. Men den endrer dramatisk karakter. Paul Bradshaw er medieblogger og foreleser i nettjournalistikk ved Birmingham City University og deltar i dag på IJs seminar «Newsroom innovation». Til Journalisten sier han:
Det handler om å skape en personlig identitet på nett. En identitet som gjør at man blir en person andre føler de kan relatere seg til, som de kan stole på, som de kan ha et forhold til. For å få til det er journalister nødt til å begynne å dele mer av tanker, innsikt og tips – å gi mer av seg selv rett og slett.
For å avslutte der jeg begynte: løsningen her er altså svaret på det spørsmål bransjen ennå ikke tør å stille. Og ett av dem er åpenbart: hva skal vi med papiret?
Andre relevante poster:
