Når vi på samisk hold i tillegg har en kultur for å møte uenighet med stillhet, så blir den offentlige debatten lidende.

For meg som en utenforstående til det samiske, men bosatt i «sameland» så synes det som veldig vanskelig å representere et annet syn enn det som tilsynelatende er godtatt. Å være en kritisk stemme i et lite miljø, som jo det samiske er, virker å være veldig vanskelig. Har diskutert dette en del med journalister blant annet i sameradioen, og flere er nok enig i at det er krevende å være kritisk, og å stille de vanskelige spørsmålene. Faren er stor for at du blir møtt med at du er antisamisk. I tillegg til at du gjerne kjenner godt dem du skal stille til veggs.

Har jo fått med meg at du er en slik stemme, men også at du kanskje har blitt rammet av nettopp dette vi nå snakker om!?

Og som samfunn bør vi (samene) i større grad bygge opp en kultur for samfunnsdebatt som ikke bare er oss (samer) mot dem (nordmenn/finner mv) – men hvor vi i like stor grad kan kritisere internt i det samiske samfunnet.

Men jeg registrerer at politisk sett ender det svært ofte med samiske anklager mot storsamfunnet, framfor å diskutere hvordan vi faktisk ønsker å ha det i det samiske samfunnet.