Samisk språk kan lønne seg

by Pål Hivand on torsdag 16. april 2009 · 5 comments

Den årlige debatten om penger til samisk språk er her. Den er like uinteressant som tidligere år, og resultatet må vi anta blir like språklig magert som årene før. Det er noe ekstra ynkelig over argumentasjonen til våre folkevalgte som ved enhver anledning omtaler samisk som en ekstrakostnad for den kommunale forvaltningen. Ordfører Kjell Sæther i Karasjok vil ikke dele de samiske språkmidlene slik Nesseby-ordfører Inger Katrine Juuso tar til orde for:

Man kan ikke ta midler fra Karasjok og Kautokeino. Det blir helt galt. Språkmidlene rekker ikke til å dekke de utgiftene vi har i forbindelse med tospråklighet.

Alle kommunale tjenester er utgifter, i den forstand at alt koster penger. Men når kommuner som kaller seg «samiske» insisterer på særskilt kompensasjon for å være det, så kan man kanskje bedre forstå hvorfor hverken den samiske skolen eller det samiske språket utvikler seg nevneverdig i positiv retning.

Samisk kunne vært en lønnsom tjeneste for samekommunene dersom de brukte sin kompetanse og sine ressurser til å tilby samiskspråklige tjenester og undervisning til andre kommuner som har behov for dem. Mange av landets kommuner sliter med å etablere gode undervisningstilbud i samisk. Dette kunne vært gjort i samarbeid med de samiske kommunene, ved hjelp av fjernundervisning, datastøttet undervisning og elevsamlinger. Dermed kunne små samekommuner blitt nasjonale ressurssentre for samiskundervisning og faktisk også tjent penger på sin egen og andres kompetanseheving.

Istedenfor velger man altså å se på samisk som en utgift og årlig debattere «kompensasjonsordning for merkostnader i forhold til tospråklighet».

I mellomtiden erfarer vi at det samiske undervisningstilbudet der vi bor er så dårlig at mine samiskspråklige unger ber om å få slippe det. Og jeg forstår at 10-klasssinger ikke finner mening i lærebøker beregnet for 5. klasse. Samisk er ikke gøy. Det er en utgift. En merkostnad.

Slik gjør man samisk til en overbevisningssak for foreldrene alene. Og det er en dårlig strategi. For vi gidder til slutt heller ikke. Verken vi eller ungene.

Dine synspunkter er velkomne i kommentarfeltet nedenfor, så lenge de holder seg innenfor rammene av bloggens debattregler. Når du kommenterer forutsetter jeg at du har lest og akseptert dem.

Andre relevante poster:

  1. Å ta livet av et språk
  2. Strategi for samisk. Eller: Oro jaska beana.
  3. Dugnad for samisk
  4. Lærer i samisk søkes til Oppegård
  5. Dugnad for samisk – del III

Tagged as: ,

  • Karin

    Med fjernundervisning kan ikke lærere følge opp elevene så bra som når de er fysisk tilstede, vil jeg tro. Men det er klart at fjernundervisning er mye bedre enn ingenting.

  • http://hivand.no Pål Hivand

    Nei, fjernundervisning alene er ikke ideelt. Men det er som du sier mye bedre enn ingenting, og i kombinasjon med fysiske samlinger, data og fjernundervisning burde alle hensyn være godt ivaretatt.

    Saken er jo at de færreste kommuner klarer å skaffe lærere til samisk, så alternative løsninger er helt nødvendige. Og da er spørsmålet: hvorfor forsøker ikke nettopp de samiske kommunene å skape interessante løsninger som kan gi inspirerte lærere muligheter til datakompetanse, reising og faglig utvikling ved å skape nye læringsarenaer – de har jo den samiske kompetansen allerede.

  • Frank Ingilæ

    Jeg er enig med Pål i det han sier om å benytte moderne teknologi for å gi samisk undervisning i hele landet. Har nylig drøftet dette med rektor på den samiske høyskolen og med språksenteret i Tana, samt studiesenteret.no

    Her er det store muligheter som er uutnyttet. Studiesenteret har over 70 medlemskommuner med 330000 mennesker som sokner til de kommunene. Altså det burde være et stort marked for samisk språk. Samtidig vet vi at høyskolen sliter med å rekruttere studenter til samisk lærerutdanning og at kommunene sliter med å få tak i lærere.

    Andre løsninger er også mulig. I Tana har vi på Boftsa skole prøvd å bruke skype i finsk undervisningen, hvor lærer har vært i Utsjok på finsk side.

    Når det gjelder sråkpenger så er jeg ikke i tvil om at det er for lite som overføres i forhold til utfordringene, men at kommunene er ganske dyktige på å få maksimalt ut av det som er tilgjengelig gjennom lokalt tilpassede løsninger.

  • http://hivand.no Pål Hivand

    Gode tanker Frank, absolutt. Men jeg synes spesielt de samiske kommunene bør være varsomme med hvordan de omtaler utfordringer knyttet til det samiske – kanskje spesielt fordi kommunene har en tendens til å mene at alle kommunale oppgaver er underfinansierte.

    Og i prioriteringen mellom samisk og andre kommunale oppgaver er det altfor lett å hevde at spesielt det samiske må lide, ettersom det ikke er finansiert. Den samiske kompetansen burde være en ressurs for kommunene, også økonomisk – ettersom landets kommuner heller ikke får tak i lærerressursene som stadig flere av dem har behov for.

    Det er derfor ingen grunn til at ikke kommunene (eller private pedagoger) skulle kunne tjene penger på samisk.

  • Pingback: Hjelp Delara å unnslippe galgen | Insignificances på norsk

Previous post:

Next post: