I det samme øyeblikket som iranske myndigheter besluttet å låse de internasjonale journalistene inne på hotellene, gikk startskuddet for en moderne, arabisk medierevolusjon. Det iranske prestestyrte regimet trodde de nå hadde skaffet seg rom og anledning til å brutalt slå ned protestene i Teherans gater. Uten å vite det hadde lagt grunnlaget for den mest omfattende mediedekningen i Irans historie.
Befolkningen i Iran er teknologisk og økonomisk godt stilt, med tilgang til moderne nett- og mobilteknologi. Da journalistene uteble fra gatene, tok demonstrantene selv ansvar for å dokumentere med tekst, bilder og video hva som skjedde i gatene i hovedstaden. Paradoksalt har det nå aldri før vært formidlet mer medieinnhold fra Iran, enn det som i disse dager tilgjengeliggjøres via sosiale medier som Youtube, Flickr og Twitter. Tradisjonelle medier baserer seg nå stadig mer på medieinnhold fra amatør-journalistene i Teherans gater.
Hva skjer egentlig? Hvordan kan en (potensielt) gryende revolusjon holdes i hevd via et medium som kun tillater 140 tegn per melding (Twitter)?
Iran hadde før valget bygget opp en sensurpolitikk som bygget på følgende fire forutsetninger:
- Info/journalistikk ble produsert av en begrenset gruppe profesjonelle
- Produsert mengde og hastighet på informasjonen er overkommelig for filtrering og kontroll
- Den kritiske journalistikken kom fra utlandet
- Medier kommuniserer en vei – fra en til mange (massekommunikasjon)
Sosiale medier og internett snur det hele på hodet:
- Info/journalistikk kan produseres og tilgjengeliggjøres av alle
- Den produseres i mengder og hastighet og på så mange kanaler at filtrering og kontroll er umulig
- Den kommer fra innbyggerne selv (lokalt)
- Den kommer via kanaler som gjør det mulig å organisere aktivitet mellom konsumenter og medieprodusenter
Mediekonsumentene er også produsenter, og de er alle koblet sammen i disse sosiale plattformene. I dette tilfelle er journalistene aktivister, og rapporteringen er en del av arbeidet med aksjonene og organisering av motstanden. De sosiale mediene har gitt innbyggerne i Teheran mulighet til å formidle nyheter og informasjon enkelt og raskt, samtidig som de nå har verktøy for å organisere fortsatt motstand mot regimet.
Sjekk #iranelection på:
—
Foto av .faramarz via Flickr og lisensiert med Creativ Commons. Photo by .faramarz via Flickr and licensed by Creative Commons