Forlagsdirektør Synnøve Solbakken-Härkönen foreslår nå å gi ut en moderne og tidsriktig versjon av Konrad Nielsens enestående samiske ordbøker fra 1930-tallet. Hun mener ny bruk av tradisjonelle samiske begreper kan berike moderne det samiske språket. Det har hun sikkert rett i.
Men idéen er skrekkelig dårlig, til tross sin gode intensjon. Leder av Sametingets språkstyre, Rolf Olsen, mener å vite at Nilsens ordbøker allerede er språklig modernisert av Universitetet i Helsinki, men ennå ikke utgitt. Olsen mener saken illustrerer behovet for et nordisk kompetanse- og informasjonssenter for samisk språk.
To av de mest sentrale aktørene for samisk språk i Norge foreslår i praksis tre katastrofalt dårlige forslag:
- å modernisere språket i Konrad Nilsens ordbøker (3 bind)
- trykke nye og modernisert ordbøker på papir
- etablere et nordisk kompetansesenter for samisk språk
Dersom språkrøkten av Kondrad Nilsens ordbøker allerede er foretatt , er det selvsagt ingen grunn til å gjøre jobben en gang til. Men det er da heller ingen grunn til å trykke de tre voluminøse bindene av ordboken. Et slikt bokverk vil måtte koste omkring 1.500-2.500 kroner. Ingen andre enn helt spesielt interesserte vil være interessert i betale slike summer for et språklig oppslagsverk.
Samisk på nett
Vi er allerede vant til å ha oppslagsverkene våre via nett. Jeg kjenner nemlig ingen som kjøper ordbøker for morsmålet på papir lengre, og skal man nå yngre brukere (som vel må være et mål) må den moderniserte ordskatten være søkbar og lett tilgjengelig på nett. Sametingets nettbaserte ordbase er et studium i alminnelig ubrukelighet.
Det må da være et mål at det skal være mulig å bruke samisk uten at det skal koste penger? En åpen, gratis og omfattende samisk orddatabase på nett er innen rekkevidde dersom aktørene vil. Men det kan virke som om aktørene innenfor samisk språk er mer opptatt av å bevare og utvikle sine organisasjoner og administrasjoner, mer enn det samiske språket. Det finnes enorme språkressurser, for den som vil samordne og tilgjengeliggjøre.
Samisk språkbyråkrati
Forslaget om et “nordisk kompetansesenter for samisk språk” er imidlertid det som gjør meg mest oppgitt. De tre sametingene har egne administrative enheter for samiske språksaker. I tillegg har vi altså det norske Sametingets språkstyre (som Olsen leder) og en nordisk språknemd for samisk språk underlagt de tre sametingenes samarbeidsorgan Samisk parlamentarisk råd.
Den nordiske språknemden har sågar opprettet et nordisk nettforum (kostnadsfritt) for nettopp debatt og utveksling av informasjon omkring samisk språk i Norden. Så hvorfor trenger vi “nordisk kompetansesenter for samisk språk”? Hva trenger vi trykte ordbøker til, når utfordringene våre er digitale? Hvem tar utfordringen med å koordinere språkmiljøene og de mange språklige ressursene som finnes?
Og hva skyldes denne særegne samiske trangen til mer byråkrati og administrasjon? Hva er det som gjør at et av verdens minste språk og kulturer oppretter flere offentlig finansierte organisasjoner som konkurrerer med hverandre i mål og hensikt?
Det er jo ikke mangel på ord som er problemet i samisk, det er mangel på tilgjengelighet på de arenaer og plattformer vi oppholder oss: nett og mobil.
Andre artikler i serien “dugnad for samisk”:
