Politisk redaktør Arne Strand og Dagsavisen får innimellom så hatten passer her på bloggen. Velfortjent naturligvis, logrende og beundrende som avisa stiller seg til alt regjeringen foretar seg. Men Strand har underveis havnet på Twitter, og der er han så… søt(?) at jeg sliter alvorlig med å være kritisk. Noensinne.
19. juni twittret Strand om stortingsferien som satte inn. De påfølgende dagene kom twittringen til å handle om sommerstillheten som senket seg over arbeidsdagen. Men det var inntil statsminister Jens Stoltenberg kunngjorde pressekonferansen. Strand var på hugget den tiden han klarte å holde på konsentrasjonen:
Tre dager senere skulle regjeringen legge fram sitt samlede politiske regnskap på nok en pressekonferanse. Det endte heller ikke i den aller mest kritiske journalistikken:
Og de av dere som nå synes jeg ufortjent og usaklig harsellerer med en gammel mann; feil. Denne lille historien om Arne Strand, solbrenthet og Twitter sier mye om de nye sosiale mediene og en god del om hvor den nye journalistikken er på vei.
Og kanskje ikke så rent lite om gamle menn som (ennå?) ikke tar de nye mediene helt på alvor.
Andre relevante poster:
