Praha er en vakker, arkitektonisk spennede og kulturell interessant by på alle måter. Dagens by inkorporerer sentraleukropeisk kunst, kultur og historie med innslag av østeuropeisk kultur og historie. I disse dager feirer Tsjekkia sitt 20-års jubileum for frigjøringen fra det forhatte kommunistiske regimet. Praha er et møtested, hvor øst møter vest, fortid møter nåtid.
Mitt møte med Praha ble først og fremst preget av byens og landets nære politiske historie, Pinkasynagogen, Jesus og Matej Benko Trio på Agharte. Fortsatt brennes lys daglig og blomstene er fortsatt friske på stedet hvor Jan Palach i protest mot invasjonen i 1968 satte fyr på seg selv.
Men min sterkeste opplevelse kom da vi skulle besøke den gamle jødiske gravlunden i den jødiske bydelen (Josefov). Pinkasynagogen fortjener spesiell omtale. Synagogen er en del av det jødiske museet, i likhet med gravlunden.
Jeg var ikke på forhånd forberedt på at alle innvendige vegger av synagogen var hånddekorert med 80.000 navn på Holocaust-henrettede jøder fra Praha. Å vandre gjennom to etasjer og se samtlige vegger dekket med navn, datoer og årstall ble også en reise i egne følelser og erkjennelse av hva Holocaust egentlig dreide seg om: et industrielt folkemord.
Tredje-etasjen av synagogen huset en utstilling av barnetegninger fra oppsamlingsleiren Terezin (Theresienstadt). Leiren ble hovedsakelig brukt som samlingspunkt for jøder på vei til utryddelsesleirene og som oppbevaringsleir for spesielt ressurssterke og priviligerte fanger.
Besøket i Pinkasynagogen gjorde med andre ord et dypt og inderlig inntrykk på meg. Det gjorde forøvrig også jazzklubben Agharta og The Infant Jesus i the Church of our Lady Victorious. Ikke minst det faktum at Jesus-figuren som står utstilt i kirken også har en omfattende garderobe var… uventet.
—
Foto “The List” av JF Sebastian (Flickr) via en Creative Commons-lisens.
