Kommentarer til: Dugnad for samisk V – eller betalt per ord?

Av: Året 2010 på bloggen – kavalkade — Pål Hivand |blog

Året 2010 på bloggen – kavalkade — Pål Hivand |blog — Tue, 04 Jan 2011 22:26:39 +0000

[...] omtalte som en samepolitikk i krise. I serien Dugnad for samisk gikk jeg denne gangen løs på folkevalgtes tilsynelatende avmakt i samiske språksaker. I februar forsvarte jeg også Fremskrittspartiets folkevalgtes soleklare [...]

Av: Pål Hivand

Pål Hivand — Mon, 15 Mar 2010 01:44:44 +0000

Jeg tror korpusen de opererer med er betydelig større enn bare saksdokumenter så grunnlaget burde være godt

Av: kiwibird

kiwibird — Mon, 15 Mar 2010 01:18:06 +0000

Hmm. Slike dokument er vel «public domain», så då kan me iallfall nytte dei i utvikling av maskinomsetjing vel, maskinomsetjing av saksdokument iallfall, det er vel eit heller einsformig språk der…

Av: kiwibird

kiwibird — Mon, 15 Mar 2010 01:00:29 +0000

Eg hadde ikkje sett den stadnamnbasen før; men det som er ope av UiT-data kan du jo hente ut frå SVN og leggje på eigen tenar om du vil

På den eine sida synst eg det er kjempekult om prosjekt har opne API og slikt som gjer mashups enkelt å lage, men slikt tek tid; det er viktigare og meir langsiktig nyttig at all data er mogleg å hente ut og dele vidare (t.d. via SVN-lager), slik at det er tilgjengeleg sjølv om API-tenaren skulle gå ned el.

Med den rette lisensen på data kan jo kven som helst setje opp ein tenar kor folk kan slå opp ord og lage mashups med, eller importere ting automatisk til wikipedia eller wiktionary. Så kan ordbokfolk jobbe med det dei kan best…

Av: jeblad

jeblad — Mon, 01 Mar 2010 18:16:24 +0000

Hadde bare verktøyene til UiT og Sametinget vært forberedt for mashups. Nå er det eneste en kan gjøre å lenke tildem, eventuelt med et forberedt oppslagsord, en kan ikke integrere disse tjenestene inn i andre tjenester. For eksempel er det interessant å kunne bruke Sámi giellatekno sin stedsnavndatabase under oppbygging av samisk Wikipedia, men sømløs integrasjon er vanskelig. Enda vanskeligere er det å lage lenker til Sametingets termbase da den insisterer på å åpne egne vinduer.

Infomedia i Bergen har et prosjekt som ser på åpne databaser. Kanskje bør de som er involvert i samisk se på hva som er grunnlaget for reell åpenhet. Jeg er klar over at slikt som stedsnavnbasen er vanskelig for den er ikke reelt åpen, og gjenbruk vil da alltid være vanskelig.

Av: Pål Hivand

Pål Hivand — Mon, 01 Mar 2010 17:56:56 +0000

Det er nettopp slikt jeg tenker på – ressurser og kompetanse finnes, men det virker ikke som om de som kunne fått til noe er tilstrekkelig engasjert.

Det brukes penger og ressurser på konferanser, møter og oversettelse av sakspapirer, mens de hjelpemidlene som kunne gjort det enklere å være samiskspråklig og bruke samisk i hverdagen – på jobb og i skolen – ikke blir helt realisert.

Men den formidable grunnjobben som er gjort ved UiT er det all grunn til å berømme! Men det skjer altså først og fremst som følge av ildsjeler og språkforskningen ved UiT, og det kan virke som om verken samiske folkevalgte eller det samiske språkmiljøet mer generelt klarer å sette UiTs arbeid inn i den nødvendige språkpolitiske sammenhengen.

Tross alt, 50 millioner kroner deles ut av Sametinget i tospråklighetsmidler til fylke og kommuner. Mye av det går til oversetting av saksdokumenter, kompensasjon av merkostnader og kopiering. Vi vet lite om pengebruken faktisk gir språklig effekt.

Av: Kevin Brubeck Unhammer

Kevin Brubeck Unhammer — Mon, 01 Mar 2010 12:59:26 +0000

UiT har gjort svært mykje av grunnarbeidet med å få samiske språkverktøy i gang, det er faktisk ganske utruleg kor mange ressursar dei har skapt; og omtrent alt er tilgjengeleg som open kjeldekode: ordlister, program for ordanalyse (ordklasse og bøyingsform), grammatikkanalyse/parsing (finne subjekt og objekt, osb.), korpora (dvs. tekstsamlingar). Dette er «grunnressursar» som krev mykje tid og arbeid; men dei er heilt essensielle for å lage stavekontroll, grammatikkontroll, maskinomsetjing osb. (i tillegg til at dei sjølvsagt er svært nyttige for språkforsking).

Det har kome nokre praktiske resultat ut av desse ressursane allereie, t.d. pedagogikkprogrammet Oahpa http://oahpa.uit.no/oahpa/vasta/ (sjå forresten http://giellatekno.uit.no/words/dicts/index.nno... om du treng ei elektronisk ordbok mellom sørsamisk eller nordsamisk og bokmål).

Så får me sjå no kor god maskinomsetjing me kan få til i Apertium…

Av: jeblad

jeblad — Thu, 25 Feb 2010 20:41:53 +0000

Ikke Google Translate med det EU-sponsede prosjekteet Apertium.

http://www.apertium.org/
http://unhammer.wordpress.com/2009/08/19/maskin...
http://wiki.apertium.org/wiki/Norwegian_Nynorsk...
http://nn.wikipedia.org/wiki/Apertium

Av: Pål Hivand

Pål Hivand — Thu, 25 Feb 2010 20:28:35 +0000

Kjenner litt til Trosterud og UiTø, men ikke bakgrunnen for nynorsk i Google Translate. Men det understreker poenget og viktigheten med å gjøre de rette tingene i riktig rekkefølge.

Allerede for fem år siden takket Sametinget nei til et prosjekt med oversettelse av OpenOffice – foreslått som et dugnadsprosjekt mellom dedikerte språkmedarbeidere.

Jeg tror man kan styrke samisk og andre små språk, under forutsetning av at man gjør det enkelt for samer (og andre) å bruke det. Hjelpemidler må være tilgjengelige på teknologien de bruker = nett – å utvikle papirbaserte ordbøker når ikke ungdom vant til mobile netttjenester, iPhone og enkle apps.

Av: mrsnina

mrsnina — Thu, 25 Feb 2010 20:26:44 +0000

Fanget opp en melding Jimmy Wales for noen dagen som angår dette:

1/2 the world’s languages disappearing by 2100, one language every 2 weeks http://ow.ly/19Wz1 #wikiwednesday

http://www.un.org/apps/news/story.asp?NewsID=33...