Kart over Sápmi - det historiske, samiske bosettingsområdet
De siste ukene har Nord-Norge vært sterkt preget av forestillingen om «den samiske fare». SamisksprÃ¥lige veiskilt ved innfarten til Bodø har utløst hærverk og en opphetet samfunnsdebatt om hvorvidt samisk sprÃ¥k og kultur har en rettmessig plass i Bodø og Nordland. PÃ¥ samme mÃ¥te har planene om Ã¥ innlemme Alta og Tromsø kommunen i det samiske sprÃ¥kforvaltningsomrÃ¥det satt sinnene i kok. Debatten har nÃ¥ gÃ¥tt sÃ¥ varm at selv Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen anmoder nettdebattantene om Ã¥ roe seg.  Revitaliseringen av samiske miljøer og samisk kultur provoserer Ã¥penbart noen, mens noen ogsÃ¥ ønsker den velkommen.
Samisk konspirasjon og stat
Midt i disse opphetede debattene lanserer stortingsrepresentanter for Fremskrittspartiet og medlemmer av Organisasjonen for etnisk og demokratisk likeverd (EDL) teorier om en hemmelig konspirasjon om etablering av en samisk stat og samisk overherredømme i Nord-Norge. EDL utpeker Nordisk Sameråd som en slags samisk versjon av den første sionistkongressen i Basel i 1897, selve kraftsenteret i de hemmelige samiske planene om maktovertakelse. Frp derimot har funnet bevis for konspirasjonen og planene om statsdannelse i et kart som sametingspresident Egil Olli brukte på en konferanse for å illustrere omfanget av det historiske, samiske bosettingsområdet (se over). Frp og EDL leser samerådets deklarasjon fra 2004 om selvbestemmelse som selve programerklæringen for den forestående samiske statsdannelsen. Fremskrittspartiets koryfeer har tidligere sågar sammenliknet sametingspresident Egil Olli med Adolf Hitler.
PÃ¥standene om den samiske staten, og nÃ¥ ogsÃ¥ den omfattende hemmelige konspirasjonen, har levd side som side med den gradvise utviklingen av den moderne urfolks- og  samepolitikken siden etter andre verdenskrig. Den har med ujevne mellomrom vært holdt i liv gjennom isolerte politiske utspill fra politiske tullinger pÃ¥ samisk side – og ikke minst av aktører med varierende politisk begavelse på norsk side.
Arven fra fornorskningstiden
Myndighetenes fornorsknings- og nasjonaliseringspolitikk var begrunnet i to hensyn: i en tidlig fase (inntil midten av 1800-tallet) ansÃ¥ man at samene var en av de «primitive rasene» og en kulturell utslettelse av den samiske kulturen var derfor til det beste for samene. Etter hvert som man bygget den nye norske nasjonen (fra midten av 1800-tallet og fram til 1950-Ã¥rene) ble grenseboerne i nord (samer og finner) ogsÃ¥ sett pÃ¥ som en trussel mot den nye norske nasjonens integritet. Primitive og upÃ¥litelige, altsÃ¥.  Men Organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) hevder pÃ¥ raust og likeverdig vis at samene lot seg fornorske frivillig.
Kartet i ABC-boken ble for farlig for den norske regjeringen i 1951.
PÃ¥ tross av utviklingen av den moderne urfolks- og samepolitikken fra andre verdenskrig og fram til i dag, levde forestillingen om «den samiske faren» videre, om enn ikke ofte uttalt. Selv utgivelsen (1951) av den samiske leseboken ABC av Margarethe Wiig utløse sikkerhetspolitiske komplikasjoner pÃ¥ grunn av et bilde i boken som viste en same plassert pÃ¥ et kart midt i grenseomrÃ¥det mellom Norge, Sverige og Finland. I Finland var det i mellomkrigstiden tanker og planer i høyreekstremistiske miljø, Lappobevegelsen og Akademisk Karelsk selskap, om et Stor-Finland. MÃ¥let for disse var Ã¥ innlemme omrÃ¥der utenfor Finland der det bodde mange finlendere.
Kvener og samer ble derfor ansett som mennesker med tvilsom nasjonal holdning og som potensielle femtekolonister.  Tidligere Politiets Overvåkingstjeneste (POT) var til langt ut på 1980-tallet overbevist om at det fantes en plan om en samisk statsdannelse i nord. Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga refererer i et intervju med Samtiden i 2006 til en feltrapport fra POTs overvåking, datert 30. januar 1976. Rapporten omhandlet om et møte om samisk rettskriving  i regi av Nordisk Sameråd. Rapporten konkluderer at det kunne:
«ikke være noen særlig tvil om at det virkelig eksisterer en slik militant organisasjon (…) som arbeider for en egen samisk stat på Nord-kalotten»
Etter Alta-saken
Forholdene ble selvsagt ikke bedre av at  det under kampen om Alta-/Kautokeino-vassdraget pÃ¥ 1980-tallet var enkelte samiske ekstremister som svermet for bruk av vold og sabotasje. NRK Brennpunkt har senere dokumentert at noen av disse vurderte et samarbeid med Sovjetunionen og separatistiske miljøer i Europa. Senere har framveksten av det moderne samiske samfunnet, med  etableringen av Sametinget (1989), bruk av det samiske flagget, den samiske nasjonalsangen og ikke minst – feiringen av den samiske nasjonaldagen medført stadig nye pÃ¥stander om at samene egentlig arbeider for en egen stat.
Vedtaket om Finnmarksloven og opprettelsen av Finnmarkseiendommen hvor Sametinget og Finnmark fylkeskommune hver oppnevner tre representanter hver til styret, medførte sterke motreaksjoner og ble startskuddet for organisasjonen for Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) – til bekjempelse loven. EDL har senere markert seg mer og mer som en organisasjon som bekjemper ethvert positivt tiltak overfor samisk kultur, enten det er Sametingets blotte eksistens, samiskundervisning i skolen eller den pÃ¥stÃ¥tte og forestÃ¥ende statsdannelsen.
Det kan tilsynelatende se ut som en litt rar og utpreget norsk sprÃ¥klig intoleranse. Jeg tror imidlertid det stikker dypere enn som sÃ¥. I landsdelen sitter nemlig tusenvis av innbyggere og etterkommere etter samer som har bruk flere generasjoner pÃ¥ viske ut og glemme sitt samiske opphav. Fornorskningspolitikkens nÃ¥deløshet og mytene om «den samiske fare» sitter fremdeles fast som arketyper i hodene vÃ¥re og preger fremdeles i stor grad hvordan ser pÃ¥ vÃ¥r identitet – vÃ¥r samiskhet og vÃ¥r norskhet. For motstanderne av samiske rettigheter er det derfor et poeng Ã¥ stille spørsmÃ¥l om det i det hele tatt finnes en samisk kultur Ã¥ ta vare pÃ¥.
Alt er tillatt?
Med skremmebildet av en hemmelig plan for en samisk statsdannelse som bakteppe, framstår forslag om å styrke samiskundervisning i skolen og samiske veiskilt som skremmende forstadier til det som egentlig er formålet med alle samiske tiltak: et samisk-etnisk overherredømme over nordmenn og norsk kultur.
Det er noe som er grunnleggende galt i hvordan vi aksepterer antisamiske holdninger i dette landet, sammenliknet med andre etniske grupper. Da vararepresentant til Sametinget, Anders Mathisen, satte ord pÃ¥ sine jødefiendtlige holdninger og sin Holocaust-fornektelse denne helgen, ble det omtalt i 255 artikler i løpet av 24 timer. Nærmest samtlige  norske aviser formidlet saken eller kritikk av Mathisen. Da EDL og Fremskrittspartiet lanserte sine teorier om en samisk konspirasjon for en samisk statsdannelse ble det omtalt i 10 artikler over 10 dager – ene og alene i de samiske mediene NRK Sápmi og Ságat.
De siste ukenes hendelser forteller oss at i kampen mot samiske rettigheter, er sÃ¥ godt som alle virkemidler tillatt. Og myten om «den samiske fare» lever videre inntil storsamfunnet tar et endelig oppgjør med den.
Andre relevante poster:
Pingback: Den samiske fare (forkoret versjon) — Pål Hivand |blog
Pingback: Samestaten – igjen — PÃ¥l Hivand |blog
Pingback: Et forsvar av samepolitikken — Pål Hivand |blog
Pingback: Det fargerike Norge – og uviljen mot det — PÃ¥l Hivand |blog
Pingback: Báze dearvan Romssa (Farvel Tromsø) — Pål Hivand |blog
Pingback: Sjøsamisk makt – og avmakt — PÃ¥l Hivand |blog
Pingback: Samekulturen er et produkt av soppvekst, ifølge lærebok — Pål Hivand |blog