Fremskrittspartiet lanserte i mai, som landets første parti, informasjonstjenester på iPad/iPhone. Appen er verken spesielt spennende eller revolusjonerende i innholdet, men det viser imidlertid hvordan moderne politikk og valgkamp kan føres.
Effekten av den, valgresultatet tatt i betraktning, kan man vel stille spørsmålstegn ved. Satsingen viser kanskje først og fremst at Fremskrittspartiet arbeider systematisk med partiorganisasjonen.
Førstesiden på Frps iPad-app.
Appen har begrenset funksjonalitet, først og fremst ment for å pushe innhold til allerede Frp-begeistrede (som jo nå er halvert siden appen ble lansert). Du finner partiprogrammet, bilder og reklamemateriell, Frps egne videoer og nyheter fra nettsiden. En digital brosjyre, verken mer eller mindre. Ingen andre norske politiske partier har så langt funnet grunn til å lansere noen tilbud til smarttelefoner eller nettbrett, såvidt jeg har registrert. Med tanke på de mange mulighetene som ligger i mobil, interaktiv teknologi så synes jeg det er oppsiktsvekkende.
Bedre enn Frps tjeneste er Obama-kampanjens app for presidentvalget 2012, som i det minste lar deg donere penger til kampanjen, søke fram valgkampaktiviteter basert på din geografiske posisjon.
Obamas kampanje på iPad
Partier opptatt av å selge politikken til potensielle velgere, og å gjøre partiapparat istand til å gjennomføre en effektiv valgkamp, burde vel snart oppdage mulighetene som ligger i mobil teknologi. Opplæring, argumentbaser, hendelseskalender basert på GPS og annen lokasjonsteknologi, pengeinnsamling, og muligheter for lokale mobiliseringer – mulighetene er enorme. Her kan man kombinere nyhetsovervåking, GPS, kalender og styre innsatsen i et parti ned til spesielle geografiske områder. Flashmob-organisering?
Kombinert med teknologier som Ushahidi og Crowdmap kan man digitalt skape engasjement rundt valg og politikk som både kan erstatte deler av en partiorganisasjon og samtidig bidra til effekter fra politisk engasjement som tidligere var forhindret av fysiske avstander og partimedlemskap. Hva med å lansere systemer som lar hvem som helst registrere viktige lokalpolitiske saker og hendelser som kan fange partiets oppmerksomhet underveis i en valgkamp? Egne aktiviteter før, under og etter valgkamp? Politiske konkurrenters aktiviteter med betydning for eget parti?
Ushahidi er opprinnelig et system for valgovervåkning av det kenyanske valget 2007, hvor innbyggerne rapporterte via sms om vold og valgfusk til et sentralt system, som så genererte kart over voldelighetene i valget. Poenget? Det genererte en totalt oversikt over volden i forbindelse med valget. En oversikt som ellers hadde vært umulig å få oversikt over, uten innbyggernes rapporter. Ushahidi er siden 2007 raffinert og utviklet, og utgjør i dag et mektig verktøy for såkalt kunnskapshøsting blant innbyggerne – enten det dreier seg om valg, politisk virksomhet eller andre samfunnsforhold. Det er på tide at partiene oppdager at ikke alt må handle om Facebook og Twitter.
I år er det 80 år siden Einar Gerhardsen ga ut boka «Tillitsmannen – en håndbok for tillitsvalgte«, en håndbok i tillitsmannsarbeid og politisk organisering, fremdeles en bauta i parti- og fagpolitisk arbeid. Den er nå i sin 9ende utgave, oppdatert i 2006. Kanskje burde neste utgave være en app, som inkorporerer våre erfaringer fra sosiale og mobile medier de seneste år?
Andre relevante poster:
