1. nyttårsdag holder sametingspresident Egil Olli sin nyttårstale. Det bør være den siste talen Olli får holde som valgt president for samene i Norge. Det er konklusjonen min etter å ha lest kommentaren «Hvor tykt er egentlig blodet?«. Skribenten Jonnys logikk, argumenter og perspektiv er skremmende. Mer skremmende er at den logikk Jonny her gjør seg til talsmann for, er til forveksling lik den logikk sametingspresidenten gjorde seg til talsmann for i NRK Brennpunkts dokumentar «Førsteretten».
Olli gjorde et ikke ubetydelig poeng av at han er motstander av forskning på samisk arvemateriale (dna). Han frykter at resultatene vil avdekke at det samiske arvematerialet er «utvannet». Det vil ifølge Ollis logikk medføre at de samiske rettighetene vil bli satt under press, og samenes status som urfolk vil kunne endres som følge av forskningens resultater. Slik sett gjorde Olli samme sak som nevnte Jonny: at norsk samepolitikk handler om ren rase, dna og blodavstamming, og ikke om et samfunns kultur, historie, språk og felles verdier.
En sametingspresident som forstår så grunnleggende lite av det samfunn han opererer som øverste folkevalgte for, og som viser så liten forståelse for de voksende motkreftene det samiske samfunnet står overfor, har ingenting som president å gjøre. I mine øyne er Olli nå en så stor belastning, at han i praksis gjør mer skade enn gavn som sametingspresident.
Jonny kan jeg tilgi, endog et stykke på vei forstå. Vi er alle, til en viss grad, fanget i de fordommer vi er fostret opp med. Meg selv inkludert. Jeg vokste selv opp i et samfunn og i en tid hvor vi ble lært å nedvurdere og fornekte vår egen kultur, vårt opphav og vår egen historie. Vi lærte å ikke forholde oss til det ikke-norske. Jeg kjenner igjen den lammende frykten som kan oppstå når du oppdager at hele ditt livs erkjennelse, ditt livs kunnskap og ditt livs verdier om «de andre» ikke lenger er gyldige. Tenk deg så hvordan det er når du oppdager at «de andre» er deg selv, slik jeg måtte i tjueårene. Slik mange av oss måtte.
Og nettopp derfor nekter jeg å forstå en sametingspresident som i beste sendetid reduserer min kamp for kulturell verdighet, mitt folk, min kultur, min historie og mine barns identitet til et spørsmål om blodprosent, rase og dna. Jeg nekter å forholde meg til en president som ikke høylytt protesterer mot å bli holdt gissel av journalistisk juks og politisk analyse basert på avstammingsteorier, slik NRK Brennpunkt gjorde.
Jeg betviler ikke et sekund på Ollis gode vilje eller ektefølte engasjement for det samiske folkets vel. Men tabbe etter tabbe har overbevist meg om at han mangler evnene som skal til for å gjøre jobben som kreves. De siste årene har jeg registrert en stadig mer aggressiv holdning mot samer og samiske tema. Sametinget, med presidenten i spissen, viser fremdeles ingen tegn på at de tar denne utviklingen med tilstrekkelig alvor. Sametinget har fått betydelig makt, og jeg forventer derfor at samiske folkevalgte nå i større grad tar ansvar for det politiske klimaet som er i ferd med å utvikle seg. Med makt følger betydelig ansvar.
Når sametingspresident Egil Olli holder sin nyttårstale 1. nyttårsdag, håper jeg derfor det er for siste gang som sametingspresident.
—
Innlegget er endret. Ordlyden er endret i lenken «politisk analyse basert på avstammingsteorier«. Lenken henviste tidligere til raseteori, noe det aktuelle innholdet i lenken ikke inneholder. Jeg beklager bruken av begrepet «raseteori».
Andre relevante poster:
